...Et hode fullt av tanker...

Awesome shoes nummer 5..

2011-07-05T23:22:00.000+02:00

Her er det nyeste skoparet jeg har designet :)

Motivet er inspirert av spillfigurer storebroren min alltid har likt.

Figurene er fra:

- Super Mario

- Kirby

- Picahu

- TMNT

- Donkey Kong

- Yoshi

- Banjo Kazooie

Storebrosjan er kjempefornøyd! Å det er det som betyr noe :)

Hva synes dere?

Awesome Shoes nummer 4..

2011-06-08T08:47:00.000+02:00

Her er et skopar jeg har malt til lillebroren min, han ville ha masse tegn, en vikingebåt, runer, og det var min oppgave å sette det sammen. Han var heldigvis fornøyd :D

Dersom du vil se bildet større, klikk på det da vel! :D

Hva synes dere om skoene?

For meg var det morsomt å få prøve noe nytt, spesielt det å male bølger, og jeg synes jeg gjorde en god jobb! Tumbs up for meeh ;D

Det neste skoparet jeg har fått bestilling på er til storebrosjan, han ville ha figurer og karakterer fra spill vi spilte mye når vi var mindre, hvordan de vil bli seende ut, aner jeg ikke enda. Har masse figurer å velge i fra listen hans, men må bare få det til å passe sammen som motiv. Det eneste som er sikkert, er at om jeg får det til slik det ser ut inne i hodet mitt, så blir han fornøyd :D

Dette var det siste jeg trengte..

2011-05-28T21:33:00.000+02:00

3 dager til sangeksamen, og jeg begynner å bli skikkelig forkjøla..
Er kjempesliten, vondt i halsen og tett i hele hodet. Har fått masse tips til hvordan jeg kan bli bedre, men jeg orker ikke å gjøre noe av det, vil bare sitte stille og ikke gjøre noe.

Eli er...

2011-05-15T00:54:00.000+02:00

.. en merkelig person, noe jeg er ganske stolt av, for det tilsier at det er mindre sjanse for å finne noen som er merkelig som vet det, slik som meg, enn det er å finne noen som er merkelig, men som ser på seg selv som en normal person. Jeg sier ikke at jeg ikke er normal, det ville vært en løgn, for jeg er ganske normal, men kanskje pittelitt mer merkelig enn normal.
Et eksempel hører jeg dere rope i det fjerne! Vel, lørdag den 14. mai brukte jeg store deler av kvelden til å se på komedieshow. Det er jo ikke noe merkelig, kanskje litt mer trist at jeg sitter en lørdagskveld alene på rommet mitt i mørket og ser på en komiker som snakker om alt mellom himmel og jord. Det merkelige er vel heller det at jeg iløpet av de fem timene jeg så disse showene, så hadde jeg konstant latterkrampe. For de som kjenner meg, så vet de fleste at latterkrampene mine er ikke bare et par minutter med latter, for så å dø ut i en flau stillhet, neida, jeg ler til jeg har tårer i øynene, har vondt i magen og får hodepine. De som kjenner meg kjenner i tillegg til den merkelige latteren min. Siden jeg har mange naboer her i studentblokka, som ikke kjenner meg, så hørtes latteranfallene mine kanskje mer ut som om Porse blokk A, ble invadert av hekser med metalldetektorer.

Dersom det ikke er merkelig nok i seg selv, har jeg også brukt en liten halvtime på å tegne etter en dinosaur jeg fant på internett og malt den i lystige farger og snakket for den samtidig som jeg malte den. Et eksempel på det jeg sa vil dere kanskje ha, noe dere skal få. Jeg malte en blomst i munnen på dinosauren og satt å sa for meg selv, " Jeg er en liten dinosæwr som hopper rundt i gresset og spiser blåmster, men mamma sier jeg ikke får spise andre enn de lystige som vokser midt i parken", deretter gikk jeg rett over til en linje fra filmen Bambi av Disney " Du kan kalle meg en blomst visst du vil det." Ellers satt jeg bare å lagde dinosaurlyder samtidig som jeg prøvde å gjenskape ansiktsuttrykket til dinosauren jeg tegnet etter i mitt eget ansikt.

Nå lurer dere sikkert fælt på hvordan dinosauren jeg tegnet så ut, så her kommer et bilde.

Ansiktsuttrykket mitt derimot skal jeg spare dere for.
Jeg håper dere, ja du der som leser dette innlegget har det superdupert og er like lykkelig som den blomstspisene dinosauren.

Er du merkelig slik som meg? Gjør du slike rare ting?

Harry Potter shoes..

2011-05-09T01:12:00.000+02:00

Venninna mi Kristin spurte på fredag om jeg kunne male Harry Potter motiv på skoene hennes, som en bursdagsgave til henne, selv om den ikke er før den 25.

Jeg begynte tidlig lørdag morgen på skoene og rundt midnatt var skoene ferdige. Slik ble de.

Jeg ble invitert på filmkveld hos henne i går, og hadde det kjempekoselig. Spiste karameller og så Horton Hears A Who og Sharkes Tales. Hun fikk skoene sine og det varmer hjertet mitt og gir meg et smil om munnen når folk er så takknemlige over det de får :D Kristin ble kjempeglad og det er alt som betyr noe!

Dette er noe jeg virkelig liker. Skulle ønske jeg kunne jobbet med dette. Alt annet for tiden er ikke så moro.

Hva synes du?

Tim Burton Shoes..

2011-05-07T13:16:00.001+02:00

Da har venninna mi fått skoene, så da kan jeg vise de frem her.

Hun likte de kjempegodt, og det er alt som betyr noe :)

De tre øverste bildene er " The Corpse Bride" motivet. Jeg valgte i tillegg å legge til bakgrunn fra " The Nightmare Before Christmas" for å binde skoene sammen.

De tre nederste er " The Nightmare Before Christmas" motivet.

Startet med å grunne skoene som opprinnelige var brune med grønne blomster i hvitt. Tegnet opp motivet og blandet bakgrunnsfargen. Så malte jeg hvert motiv og forsterket linjene rundt motivet med tynne svarte linjer. Linjene ble malt på, og tok kjempelang tid!

Alt i alt tok det ca. 3 dager å male de. Grunning og tegning tok rundt 12 timer.
Jeg ser nå i ettertid at jeg glemte å male den røde linja på edderkoppen, men hun la ikke merke til det, så da har det jo ingen betydning.
Jeg brukte akrylmaling som er så godt som vanntett, og skulle hatt noe til å dekke motivet slik at det ikke blir ødelagt, men jeg aner ikke hva.

Hva synes dere? Hadde dere blitt glade for dekorerte sko i bursdagsgave? :)

Eli leker med sko dekor...

2011-05-05T22:16:00.000+02:00

Venninna mi ville jeg skulle dekorere et skopar hun skulle få i bursdagsgave, bare for å få de litt ekstra spesielle. Jeg valgte Tim Burton motiv, siden vi begge er stor fan av Tim Burton. Jeg er stolt over resultatet og håper hun liker de :D

På den andre siden så har jeg nå fått kommentar på didaktikkoppgaven min, den gikk rett vest, så jeg har alt for masse jeg må fikse på til den 27. Mai. Dersom jeg hadde levert de i dag så kunne de ha trekt hva som helst, jeg hadde garantert strøket uansett. Så hva jeg må gjøre for å få de bra nok aner jeg ikke, men jeg får ihvertfall prøve så godt jeg kan. For stryker jeg i dette faget, får jeg ikke ta eksamen i det andre faget jeg tar dette semesteret.

Krysser fingrene for meg selv.
Her er en liten smakebit av skoene jeg har dekorert, resten vil komme opp på bloggen når venninna mi har fått gaven :)

Hva synes dere?

Kaarstad plugged!

2011-05-04T02:11:00.002+02:00

Kaarstad plugged!

Av Lillian Bigton

3.mai 2011 var det konsert på Kaarstadbygget på Høgskulen i Volda. Det var 5 elever fra bachelor i musikk som stod for konserten. Konserten var et arbeidskrav i emnet utøving og formidling, og ble holdt på rom 202 i tredjeetasjen på Kaarstad klokka 1900. Konsertlokalet var et ganske lite klasserom, men dette var ikke noe problem i forhold til lyden så vidt jeg kunne høre. Bandet bestod av Adrian Hoff på trommer, Sondre Stang Midtbust på bass/elgitar, Åge Staurset på bass/elgitar, Nina Studshammen på vokal og Henrik Solberg på elgitar/kassegitar og vokal. Til å styre lyden hadde de fått med seg Camilla Frantsen, Stine Eikefet og Mattis Moviken som også går/har gått på samme linjen som bandet.

Repertoaret bestod av pop, rock og blues og det gikk en fin rød tråd gjennom konserten. De startet med ”Leila” som er en Claptonlåt. Dette var en god start på konserten og satte tonen for resten av sangene. Videre fikk publikum høre låter av bl.a. John Mayer, Beatles, Gary Moore Og Bigbang. Vokalistene vekslet mellom å synge sammen og å synge hver sin gang. Jeg vil trekke frem fremførelsen av John Mayers ”Your body is a wonderland” som spesielt bra. Både vokalisten og bandet gjorde denne på en svært fin måte. Videre synes jeg også at ”Home” av Edward Sharpe and the Magnetic Zeros fungerte godt. Det var ikke så godt å bli klok på når denne sangen faktisk var ferdig for bandet begynte på igjen flere ganger etter at de tilsynelatende var ferdig. Det var et morsomt påfunn som de også valgte å avslutte konserten med. De fleste sangene var mer eller mindre godt kjente låter som sikkert mange har hørt fra før. ”Let it be” og ”House of the risring sun” var i så måte sikre kort. Jeg synes de har vært flinke til å velge sanger som har gitt konserten en helhetlig følelse.

Det var dessverre ikke mange som hadde møtt opp for å høre konserten. Jeg vet ikke om de hadde promotert seg selv på noen annen måte en å lage en facebookgruppe der jeg fikk min invitasjon. Jeg kunne i alle fall ikke se noen plakater eller lignende. Det var for øvrig et lite lokale så sånn sett passet det greit at det ikke var stappfullt med folk. Jeg syns det virket som om de hadde god kontroll på sangene de fremførte. Det var uformell stemning og det virket som om de hadde det gøy mens de holdt på. Samspillet satt bra og det virket som om de var sikre på fremføringen. Generelt sett så var det etter min mening høyt nivå på hele bandet og sangene som ble fremført. Noen ganger synes jeg at vokalen druknet litt i forholdt til instrumentene, men stort sett så var dette på plass. Konserten varte i omtrent en time og det opplevdes som passe langt.

Det jeg fikk ut av denne konserten var enkelt og greit en god musikkopplevelse. Selv om repertoaret ikke er det jeg personlig hører mest på så var det en fin opplevelse og det er jo alltid noe spesielt med å høre noe live – uavhengig av sjanger.

Konsert med Volda skulekorps søndag 27. Mars klokka 17:00 på Berte Kanutte.

2011-05-04T02:10:00.001+02:00

Konsert med Volda skulekorps søndag 27. Mars klokka 17:00 på Berte Kanutte.

Skrevet av: Eli Kristin

Dirigent: Ingvild Haram.

Leder for perkusjonsgruppa: Lars Evensen Sagstuen.

Nils Olav Johansen.

Volda skulekorps etter konserten, søndag 27. Mars. Foto: Eli Kristin Melkvik

Konserten starta med tre innslag av Volda skulekorps. Alle tre var skrivne og arrangerte av Jan Magne Førde frå Brazz broders.

Det første innslaget var eit stykke som het Kongolela, som var skrevet og produsert i Afrika.

Starta med rytme frå perkusjonsgruppa og utvikla seg. Stykket hadde flott bruk av dynamikk, noko som dirigenten med god kontroll, overførte til korpset. Korpset og dirigenten hadde god kommunikasjon under heile stykket og tre elevar improviserte fram nokon framifrå soloar på tromme.

Under stykket var det også eit innslag frå drilljentene. Dei hadde eit godt arrangement og god rytmesans. Dei ga stykke noko ekstra, dei gjorde at i tillegg til å høyre musikken, så fikk du også sett musikken i bevegelse. Stykket enda med eit smell, applaus og mange smilande ansikt.

Det andre innslaget var stykket Ejala, også skrevet og produsert i Afrika.

Dette stykket var rolig og godt utført både harmonisk og rytmisk, ikkje berre frå komponisten si side, men også korpset som framførte med stålkontroll. Vi fikk høyre soloinnslag frå Peter på alt saksofon og frå Øystein på tuba, til stor applaus frå publikum.

Det siste innslaget var stykket Brazzissimo, som ble skrevet i haust.

Dette stykket var fengande og flott utført av korpset. Dei hadde god kontakt med dirigenten og stykket hadde god flyt, noko som viste at elevane ligg på eit høgt nivå. Drilljentene sitt arrangement til dette stykket var flott samansatt.

Så var det to innslag frå drilljentene. Dei hadde valt ein song frå musikalen Hairspray og Quincy Jones sin song Soul Bossa Nova

Det var to herlege innslag som var både underhaldande og fint å sjå på. Dei var godt koordinerte og veldig flinke.

Dei neste som skulle framføre var Volda Skulekorps sine aspirantar.

For dei som ikkje veit kva ein aspirant er, så er det dei som nettopp har starta, nybegynnarane. Instrumenta de spelte på var tverrfløyte, saksofon, trompet, klarinett og trombone.

Dei spelte tre innslag under leiing frå Aksel Farstad.

Det første var ein fanfare for fløyte. Det var tostemt og flott gjennomført.

Så var det Blinke Blinke Stjerneklar som ble spelt av alle aspirantane, og til slutt fikk vi høyre Alle fugler fleirstemd.

Dei var skikkelig flinke på instrumentane sine. Dei var samspelte og flinke til å lese notar. Nokon svært lovande korpsmusikantar.

Så var det en pause med sal av kakar, kaffi og lodd.

Etter pausen så starta det med eit elevband med Nils Olav Johansen i spissen.

Bandet besto av to gitaristar, ein bassist, ein saksofonist, ein på tromme og ei på tverrfløyte. Dei spelte jazz inspirert musikk og starta med ein song frå Django Reinhardt. Det vart sagt at dei ikkje hadde spelt saman lengre enn ei veke, og eg fikk hakeslepp når dei begynte å spele. Dei hadde godt samspill, god kommunikasjon seg imellom og ein på tromme som hadde stålkontroll over rytmen under heile songen.

Neste innslag var Take The A Train, og denne songen hadde god flyt, var fengande og alle i bandet viste at dei hadde god kontroll over instrumenta sine.

Det siste dei spelte var songen All of me. Der var det solo med fløyte og gitar. Dei hadde flott bruk av dynamikk og det var ein rein fornøyelse å høyre på.

Alt i alt var dei kjempeflinke. Det virka som om dei hadde spelt saman mykje lengre enn ei veke. Dei hadde stålkontroll over det dei gjorde og dei fortjente all jubel og applaus dei fikk. Volda skule har nokon dyktige musikarar.

Volda skulekorps avslutta konserten med tre innslag arrangert av Nils Olav Johansen.

Det første innslaget var Heartbreak Hotel, som Nils Olav meinte at aldri hadde blitt spelt av korps før. Melodien ble spelt av tuba, og sidan tubaen lagar så djup lyd, måtte han ha mikrofonen oppi tubaen. Det var gitarsolo av Nils Olav, Saksofon solo av Peter og trombone solo av Emil.

Det neste innslaget var Chopcho Sallad. Stykket starta rolig og økte i tempo. Arrangementet var skikkelig fengande, og vi fikk høyre to soloar på klarinett. Dei som hadde solo var Halvdan og Terry.

Det siste innslaget som avslutta heile konserten var stykket Sørsame, som var melodien frå ein sørsamisk joik. Arrangementet var utruleg fengande og det var eit glimrande samspel mellom korpset. Vi fikk høre ein klarinett solo frå Sander. Noko som eg også la merke til, var trommeslageren Elias, som hadde stålkontroll og satt å triksa med trommestikka under framføringa.

Dirigenten hadde god energi og kjempe kontroll over korpset under heile konserten. Var veldig tydeleg i måten ho dirigerte. Lars Evensen Sagstuen som hadde ansvar for perkusjonsgruppa hadde god kontroll og hjelpte gruppa si med og følgje notane under nokon av stykka dei framførte, der kor rytmen var litt vanskeleg.

Alt i alt var dette ein oppleving utan like. Volda Skulekorps var kjempeflinke. Dei haldt fokus, dei hadde kontroll over instrumenta, dei leste notar og dei hadde kontakt med dirigenten og spelte nokon fantastiske innslag. Drilljentene hadde nokon flotte arrangement som fikk alle til å smile. Elevbandet hadde nokon uforgløymelige innslag som du kunne forventa av band som har spilt saman i meir enn i ei veke og aspirantane var utruleg dyktige og har ein stor framtid innanfor korps.

Til slutt fikk eg eit kort ord med dirigent Ingvild Haram, som var stolt over elevane og prestasjonane dei hadde vist under konserten. Hun sa at hun ikkje noken gang hadde dirigert ein så bra konsert med så unge folk.

Frustrasjon og tårer...

2011-04-11T21:04:00.000+02:00

Her sitter jeg, snart 23 år gammel og har ikke peiling på hva hun skal bli. Kanskje det ikke er meningen at jeg skal finne ut av det enda? Eller kanskje jeg bare er ufattelig treg.

Uansett, det er den 11 april, om 3 timer er det den 12 april, og jeg har ingen anelse om hva jeg skal gjøre til neste år. INGEN anelse. Det er snart 3 dager til søknadsfristen, og jeg vet ikke en gang hvor jeg skal bo til neste år. Skal jeg fortsette i volda? hva skal jeg gå? Skal jeg si opp hybelen min? Skal jeg flytte? Hvor skal jeg flytte? har de noen fag jeg kunne tenkt meg å ta?

Frustrasjonen tærer så mye på meg nå at jeg ikke har matlyst, jeg sover bort dagene, og de få timene jeg faktisk er i "live" bruker jeg på aktiviteter som gjør at jeg ikke kommer noen vei!

FAEN!!! :(

Skolelyset har slukket..

2011-02-03T16:11:00.000+01:00

.. å jeg finner ingen nye pærer.
Da jeg gikk på ungdomsskolen var jeg hva du kan kalle et skolelys. Jeg gjorde leksene ferdig med en gang jeg fikk de. Dette var noe som fortsatte da jeg begynte på videregående. Jeg satt inne hele dagene og i helgene å gjorde lekser. Jeg var kanskje ikke verdens mest sosiale person, for å være korrekt hadde jeg ingen venner, men leksene ble gjort og vitnemålene mine viste til godt arbeid.
Jeg flytta på folkehøgskole og fortsatte med å gjøre det beste jeg kunne på skolen, i tillegg til at jeg begynte å bli mer sosial. Men i bunn å grunn fant jeg ut at venner betyr mer enn skole og lekser.
Dette er noe jeg tok med meg videre til høgskolen. Det første året var jeg sosial og gjorde leksene mine. Jeg ventet sjeldent til siste liten, men det hendte. Nå lever jeg som "siste liten" person, og jeg skulle gitt venstre arm for å bli skolelys igjen. Det eneste som da hadde skjedd, var at jeg hadde mistet kontakt med venner.

Hvorfor jeg ikke klarer å gjøre to ting på en gang, skjønner jeg ikke. Før kunne jeg se tv, spille spill, høre musikk og gjøre lekser samtidig. Det var tiden jeg ikke hadde venner. Nå er jeg med venner, eller ser serier og får ikke gjort lekser før det er like før jeg må levere de inn.
Jeg sitter like mye alene nå, som på videregående, men leksene blir aldri gjort, før i siste liten..

KOH på Høgskulen i Volda

2011-02-01T14:50:00.000+01:00

Ei som heter Lise, spurte om jeg kunne fortelle litt om det å gå på KOH i Volda. Å treig som jeg er, har ikke fått skrevet noe før nå.

Når jeg startet på KOH i Volda i 2008 var jeg pissnervøs. Jeg kjente ingen og klassen var ganske stor. De startet med å gi oss gruppearbeid, så vi ble tvunget til å snakke sammen. Å etter et par uker på skolen begynte jeg å lure på om jeg i det heletatt hadde noe å gjøre der, siden alle virket så mye flinkere enn meg.

Fagene det første året var:
- Arkitektur: Bygge modeller og fasader i tre. Kutte til og dimensjonere, måle, lime. Generelt alt jeg ikke kunne. Men det er merkelig hvor fort du lærer det. Samt at læreren Thorstein var flink til å lære fra seg, selv om han var litt tørr til tider.
Selve faget var ikke så vanskelig, men det krevde at du var villig til å lære. Det var mye å huske, samt at fristene var til tider litt korte.

- Funksjonell Design: Lage gjenstander i leire, sy, hekle, strikke. For min del var dette frustrasjon nummer to. Fristene var alt for korte. Vi skulle lære så mye på så kort tid at du følte at du hoppet over deler som var viktige. Vi lærte også om toving.

- Kunst: Favorittfaget mitt! Litt tegning, litt maling, kroki og lagde skulpturer av søppel.
Jeg kan ikke si at jeg husker så alt for mye, siden det er en stund siden. Men de første ukene lærte vi alt jeg hadde lært på videregående. Slikt som blindtegning, fargekontraster og fargesirkel. Vi fikk minst en oppgave i lekse hver uke, dersom du ikke leverte, ble det en tom plass på veggen. Vi lærte komposisjon, billedanalyse og utstilling.

- Visuell Kommunikasjon: Perspektivtegning, photoshop, illustrasjon. Dette faget var mer tørt enn noe annet, men det kan ha noe med at læreren ikke virket stødig innen faget. Dette har forrandret seg nå, i og med at de har fått nye lærere.

Alt i alt så vil jeg si at nivået på fagene var ganske høyt, men det var for at vi mer eller mindre konkurrerte. Du ville så gjerne ha gode kommentarer fra lærerne, så du gjorde alt du kunne for å få det best mulig. Oppgavene var veldig konkrete, noe som gjorde de lette å jobbe ut ifra. Leksemengden var ganske høy, men arbeidet du jevnt hele tiden så fikk du igjen for det til slutt.

Det som var mest negativt for min del var eksamen. Det første året hadde vi tre eksamensoppgaver. Det ene var en illustrasjon av et eventyr, det andre var en venteplass i tre og i tillegg en hjemmeeksamen som gikk på billedanalyse.
Det andre semesteret derimot hadde vi 3 gjenstander i hvert fag. I Funksjonell design var det:
- Et plagg som du har sydd og dekorert.
- Et skrin eller oppbevaringsboks i tre.
- To gjenstander i leire.
I kunst hadde vi:
- Et maleri av et barndomsminne.
- Et trykk i lino.
- en skulptur i gips.
I tillegg hadde vi en skriftlig eksamen på skolen og to hjemme eksamener. Så om jeg teller gjenstandene som eksamensoppgaver, så hadde vi i alt 9 eksamener.

Dette virker kanskje skremmende, men når du kommer inn i fagene går det ganske lett. Du har i tillegg ganske lang tid å jobbe på. Det viktigste var IKKE GI OPP!

Så jeg håper dette hjalp litt. Det er i tillegg mye som har forrandret seg, og faget virker mer moro nå enn hva det var da jeg gikk der. Det er visst blitt lagt inn mer tegning og maling, noe jeg savnet da jeg gikk der.

Å når det gjelder studentmiljøet, så er det helt supert. Det er lett å bli kjent med nye folk. Siden plassen er så liten vil du alltid møte på noen du kjenner. Det viktigste er å være supersosial den første måneden!

Noen av julegavene jeg lagde i år..

2011-01-05T21:44:00.000+01:00

Maleriet jeg malte til den ene fadderungen min Prinsesse Emmie.

Lerret 50 x 60

Maling: Akryl

Tegning jeg tegnet til ei i klassen .

A3, tegnet med blyant og farget svart med Posca tusjer.

Bilde jeg malte til ei i klassen min.

A4, akvarell ark og akvarellmaling. Tegnet over med tusj etterpå.

Bilde jeg malte til ei god veninne, min kjære Trine.

A4, akvarell ark og akvarellmaling. Tegnet over med tusj etterpå.

Smykke lagd i zernit leire, valghatten i Harry Potter. Lagde det til ei i klassen min. Malt med akrylmaling.

Smykke lagd i zernit leire. Lagde det til ei i klassen min. Malt med akrylmaling.

Smykke lagd i zernit leire, Jack Skellington . Lagde det til ei i klassen min. Malt med akrylmaling.

Lagde også samme smykke til min gode veninne Turi.

Host...

2010-12-05T23:32:00.000+01:00

Jeg hoster meg fortsatt gjennom hverdagen. Men jeg er bedre nå. Skulle bare ønske forkjølelsen ville slippe taket snart. Jeg har så masse julegaver å lage, så masse å lese til eksamen. Jeg vil bli frisk. Dette er min andre uke, å nå er jeg lei!

For øyeblikket sitter jeg her foran pc'n min å prøver å tenke ut lure spørsmål. Jeg har akkurat vært å svømt samt levert min aller første julegave.

jaja...

2010-11-28T07:17:00.002+01:00

Jeg har blitt omtalt og baksnakket så mange ganger at jeg ikke lenger har tellinga lenger...
Mange av disse gangene har jeg ikke blitt omtalt eller blitt snakket om så hyggelig.
Jeg har blitt kalt "elefant", "flodhest" og tjukk og feit hele livet.
Jeg har blitt omtalt som "smisker" gjennom hele barne/ungdomsskolen.
På videregående ble jeg ignorert. På folkehøgskolen ble jeg en eiendom.

Så når jeg flytta til Volda tenkte jeg det skulle bli bedre. Men der tok jeg grundig feil.
Jeg har blitt kalt :
- Stygg
- Ekkel
- Tjukk
- Feit
- Satan
- Teit
- Rar (ikke på en positiv måte)
- Merkelig ( ikke på en positiv måte)

Den " Vik fra meg satan" var kanskje den som svei mest. Men i natt har jeg blitt kalt " du tjukka" og "lesbisk". Når alt kommer til alt, så synes jeg at folk kan slutte å dømme meg for hvordan jeg ser ut, jeg er møkk lei! Jeg orker rett og slett ikke mer. Det er ikke rart om jeg blir deprimert dersom jeg skal gå rundt å høre på slikt!

Å nei jeg er ikke lesbisk, man blir ikke lesbisk om man går med de klærne du føler deg konfortabel i, du blir ikke lesbisk av og gi en venninne et kyss, eller kline med henne for den saks skyld. Lesbisk er du visst du blir forelsket i samme kjønn, og bare samme kjønn.

Så kan folk slutte å dømme meg, jeg er så utrolig lei! Tro meg, jeg orker ikke mer!. Det er ikke så greit å prøve å holde en selvtillit oppe, dersom folk skal tråkke på den hele tiden!

vel vel...

2010-11-26T20:17:00.000+01:00

Siden det er ingen, eller nesten ingen som leser bloggen min, så fant jeg ut at i dag blir det syteinlegg fra meg. For som jeg skrev, det er jo ingen som leser bloggen min uansett.

Jeg har blitt syk og det suger.

Jeg kom hjem fra skolen klokken 12 på kvelden, etter å ha vært der sammen med noen veninner å så på at de bakte knekkebrød og peanøttkjeks. Jeg følte meg ikke helt ille til å begynne med, jeg var bare slapp. Etter å ha spist en halv peanøttkjeks begynte jeg å bli ekkel i halsen. Jeg tenkte ikke noe over det, og fant ut at det måtte bare vært en peanøtt som jeg ikke hadde tygga skikkelig. Vel, så feil kan man ta. Når jeg kom hjem begynte halsen å bli værre, jeg sov kanskje 3 timer den natta og når jeg sto opp dagen etter hadde jeg kjempevondt i halsen, jeg hadde vondt i hele kroppen i tillegg til at jeg hadde feber. Utover dagen klarte jeg å spise en appelsin og tre knekkebrød, samt at jeg drakk ananasbrus.

Når kvelden kom pakka jeg i meg to paracet og la meg til å sove.

Når jeg sto opp etter 5 timers søvn på torsdags morgen hadde jeg ikke lengre vondt i halsen, istede var jeg tett i nesen og hadde hodepine og feber. Jeg hadde vondt i hele kroppen, men var nødt til å gå ut på butikken for å handle. Når jeg kom hjem var jeg blitt hakket verre etter den kalde lufta. Jeg pakka i meg enda mer paracet og prøvde å sove litt mer. Sto opp, satt foran pcen og gikk å la meg igjen.

Og i dag da jeg sto opp, var jeg enda mer tett i nesa, vondt i bihulene og bronkitt hosten hadde plutselig dukka opp. Jeg pleier ikke egentlig å klage, men dette er helt forferdelig. Det som er verst er at jeg ikke kan være med på noe moro, eller henge med vennene mine, for jeg vil ikke smitte de. Jeg kunne tenkt meg å synge solo på adventskonserten, men nå vet jeg ikke en gang om jeg kommer til å være i form til å synge i koret. Jeg hadde planlagt en uke uten skole, hvor jeg skulle slappe av, male, tegne, lage smykker og kanskje gjøre litt lekser. Jeg orker så vidt å reise meg for å lage mat eller gå på do, så de planene gikk adundas.

..Ja, jeg fikk hosteanfall da jeg tok bilde, men det får så være..

Jaja, nok syting fra min del, jeg er lei av å være syk og asosial nå! Kom å gjør meg frisk og underhold meg.

koruke..

2010-11-09T20:28:00.000+01:00

Jepp, det er akkurat slik det høres ut som. Men egentlig skal jeg ikke klage, det er ikke så ille som de andre korukene jeg har hatt. Det er faktisk litt moro, bare utrolig slitsomt.

Nå sitter jeg her som en potetsekk i stolen min. Jeg har lyst til å dra å svømme, men jeg har en sperre som gjør at jeg ikke takler å gå på plasser der det er masse folk. Jeg må ha noen med meg, slik at jeg har noen å snakke med, ikke hele tiden, men av og til. En trygghetsbarriere vil jeg vel kanskje kalle det.

Jeg skulle lest didaktikk, jeg skulle jobbet med julegaver, jeg skulle skrevet om folkemusikk. Men for å være helt ærlig, jeg er så selskapssyk, at jeg ikke har energi til noe som helst.

Underhold meg!

Jeg har syndet..

2010-11-04T23:34:00.000+01:00

..ja, det stemmer. Siste innlegg bestod av at jeg prøvde å spise sunt og trene. I dag har jeg daffet rundt i joggebukse og spist potetgull og dipp. Men jeg unnet meg det, siden jeg har hatt lyst på det i over en uke. Å jeg var flink å gjøre litt lekser, ikke så masse, men nok at jeg ikke har dårlig samvittighet over at jeg har sittet foran pc'en å sett på stand-up mesteparten av dagen.

Så det så!

Trener og spiser sundt?...

2010-11-03T17:06:00.000+01:00

Jeg prøver ihvertfall. Må jo legge om livsstilen litt når du føler deg som en middagspølse og holder på å dø bare ved å gå til butikken og tilbake.

Så i går kveld var jeg og veninna mi Ræggs på svømming. Startet fantastisk, hele bassenget for oss selv. Etter et kvarter kom det en til, å når han dro klokken halv 11, var vi på nytt alene. Så vi hadde god musikk og et svømmebasseng for oss selv 60% av tiden, awesome!

Det kom noen på slutten som hoppa fra stupebrett og spilte volleyball da, men det var greit, siden vi begge var ferdige med svømminga. Brukte resten av tiden på å slappe av, flyte rundt og dykke.

I morges derimot, kjente jeg at jeg hadde svømt, eller kanskje det bare var jeg som hadde ligget i en av mine syke sovestillinger. Jeg aner ikke. Uansett var det fantastisk og herlig å få bevege seg litt.

Så, si meg godtfolk, trener dere?

Isåfall hvordan?

Å om dere ikke trener, så skjønner jeg dere godt! Jeg skulle ønske jeg kunne sitte stille og spise hva jeg ville og samtidig rase ned i vekt.

Å hurraheioghopp jeg er sååå...

2010-11-01T08:13:00.000+01:00

... ufattelig trøtt! Skulle stått opp for lenge siden, men klarte ikke å komme meg opp. Senga mi var alt for glad i meg i dag! Dyna var akkurat passe varm, puta var akkurat passe fluffy og uansett hvilken vei jeg snudde meg, så fant jeg en god stilling.

Men det er ikke det som plager meg mest, jeg er sulten, og jeg har glemt å kjøpe frokost. Jeg har ingenting, eller jo, jeg har nøtter, men det frister ikke. Så da blir det kantinefrokost og kantinelunsj i dag.

Å her kommer bildene fra halloween :)

Jeg var zombie i startfasen

Her var det noen som beit meg, slik at jeg ble zombie

Her var det fulle kostymet, jeg orka ikke å gjøre noe med klærne, for jeg var skikkelig lei etter å ha sminka meg slik. Å nei jeg er ikke gravid, jeg er bare tjukk.

Håper dere har en super dag. Jeg skal bruke dagen på å gjøre lekser.

Hva skal dere?

halloween, eller ikke?..

2010-10-30T14:49:00.000+02:00

.. er det jeg sitter å lurer på nå. Orker jeg? Eller, hva slags spørsmål er vel det å stille seg, så klart jeg orker. Jeg har jo tenkt på kostyme lenge nå, men det var skikkelig synd at plutselig alle i gjengen min reiste hjem, slik at jeg ble sittende igjen i Volda alene.

I fjor gikk jeg glipp av Halloweenfesten. Det var litt synd, men tenkte ikke så mye over det, siden vi alle satt med hodet ned i hver vår øl på puterestauranter i Tyrkia. Å halloween før der igjen var ikke noe å skryte av, jeg hadde et dårlig kostyme, jeg kledde meg bare ut som mann, ikke akkurat av det vanskligste i verden.

Disse bildene er fra en H-fest vi hadde i fjor. Jeg hadde temaet Helvetesild/herpes, vet at det ikke ligner på noen av delene, men det var kult å lage. Dersom jeg kommer meg ut på Halloweenfest i dag, så kommer jeg til å se helt jævlig ut, det er ihvertfall det som er planen. Blir lagt ut bilder så snart jeg er ferdig :)

Så godtfolk, halloweenfest i kveld?

Hva skal dere kle dere ut som?

jeg har..

2010-10-29T23:57:00.005+02:00

..hjemlengsel.

Jeg har hatt det ganske lenge nå. Begynner å tro at det å bo så langt unna familien ikke kommer til å vare i lengden. Jeg trives veldig godt i Volda, men det er et eller annet som ikke stemmer helt. Kanskje jeg rett og slett begynner å bli litt lei av å være på samme sted over lengre tid? Jeg tror kanskje det er årsaken, om det er slik, så kan jeg vel si at det er den lille tateren i meg som har tatt den avgjørelsen. Det er ikke mye taterblod som renner gjennom mine årer, men tydeligvis er det nok.

Det startet med at jeg var drittlei øya mi, nå savner jeg den av og til, slik som nå. Friheten med å befinne seg på en øy med få fastboende. Sjøen på alle kanter og sjøluften som senker pulsen til langt under hvilepuls (det føles ihvertfall slik). Jeg kan ikke si at jeg kan tenke meg å bo der, tro meg, 15 år på samme plass fungerte ikke. For du blir så asosial og du føler at du mister kontakten med omverdenen. Men for et par uker, eller en hel sommer er det akkurat passe. Selv om jeg blir lei av og til. Jeg har jo blitt så vant til masse folk, så når befolkningen plutselig synker fra 2500 (aner ikke hvor mange det bor i Volda) til 40, så er det ikke rart at man kan bli litt gal.

Når jeg flyttet til fastlandet for å begynne på videregående skole, bodde jeg først hos mormor. Noe som ble litt strevsomt i lengden, siden huset hennes lå langt ute i ødemarken, og jeg var avhengig av skyss og buss om jeg skulle dra noen steder. Dette forbedret seg da jeg flyttet på hybel for første gang. Men selv ikke på hybelen bodde jeg på samme plass. Hybelen hadde to soverom, det første året bodde jeg på den lille hybelen, det andre året på den største.

Så begynte jeg på folkehøskole, der bodde jeg i et skoleår, og det virket ikke en gang som et fullt skoleår, for tiden gikk så fort.

Å nå bor jeg i vakre Volda. Dette er starten på mitt tredje år, så jeg tror kanskje det er derfor jeg begynner å få lyst til å flytte på meg. Jeg tror kanskje det har noe å gjøre med rommet mitt. Dersom jeg hadde flyttet til en annen hybel, eller fått meg leilighet, så hadde jeg nok ikke vært så lei.

Tanken har streifet meg, at dersom jeg ikke klarer å oppholde meg på samme sted over lengre tid, hvordan skal jeg da klare å stifte familie, finne meg arbeid? Jeg skrev i det forrige innlegget at jeg gledet meg til fremtiden, men nå er jeg ikke så sikker lengre, eller? Jo jeg gleder meg til fremtiden, det er sikkert bare en fase jeg går igjennom. Jah, helt sikkert, en fase, der er forklaringen, da slår jeg meg til ro med det. Puh...

Har du flyttet mye rundt i det siste?

Klarer du å bo på samme plass over lengre tid?

Er ikke kattene mine søte? ^^

jeg har litt problemer med å leve i øyeblikket..

2010-10-29T12:08:00.007+02:00

.. helt enkelt fordi jeg gleder meg til fremtiden.

Jeg gleder meg til å se hvor jeg befinner meg om ti år. Er jeg fortsatt singel?, har jeg mann og barn? Bor jeg i en hybel, eller leilighet? Bor jeg i Norge eller i det store utland? Er jeg tjukk, eller har jeg slanka meg? Har jeg jobb, eller lever jeg på trygd? Har jeg penger slik at jeg

klarer meg, eller er jeg fattig og lever på spaghetti? Kanskje jeg fortsatt studerer?

Det er så ufattelig mange spørsmål jeg skulle ønske jeg visste svaret på allerede nå.

Jeg håper ihvertfall at jeg har alt jeg ønsker meg, at jeg er lykkelig og at jeg er fornøyd med meg selv. At jeg bor på en plass jeg trives, at jeg har god kontakt med familie og venner. Jeg håper jeg fortsatt tegner og maler litt. Spiller gitar, kanskje skriver dikt og hekler og strikker.

Jeg aner ikke hva fremtiden bringer, og selv om jeg vet at jeg kan forrandre ting allerede nå, ved å ta avgjørelser, så er jeg ikke klar for det enda. Jeg er ikke klar for å sette meg konkrete mål. For jeg har opplevd så mange ganger før at de målene jeg bestemmer meg for å gå for, går aldri slik jeg hadde tenkt. For det er et eller annet ute i universet som hater at jeg er lykkelig. Dersom jeg bestemmer meg for noe, så skjer det alltid et eller annet, som gjør at jeg skifter mening. For hver opplevelse jeg har som gjør meg lykkelig, så er universet ute med minst tre opplevelser som trykker selvtilliten nede eller knekker meg fullstendig.

Men allikevel gleder jeg meg til fremtiden.. for universet kan ikke knekke meg hver eneste gang. Det er alltid et lite lyspunkt som skinner sterkere langs veien.

Tenker du på fremtiden?

Eller lever du kanskje mer i øyeblikket?

huff, ikke igjen,..

2010-10-16T23:06:00.004+02:00

... jeg har fryst fast.

I min egen tilværelse. Her på dette overfylte lokalet jeg kaller en hybel.

Alt av ventilasjon er kuttet, jeg har ikke kontakt med omverdenens kjølige luft.

Allikevel sitter jeg her, som en indrefilet av svin som har ligget i fryseren i et par dager.

Jeg hører på pianomelodier, drømmer meg bort i en fantasi om at jeg er den som fremfører stykket. Kun i lyset av 50 stearinlys. I en mørk konsertsal. Publikum med tårer i øynene, par som holder hender, en liten jente som legger hodet sitt mot pappas arm. Jeg smiler, jeg gjør noe godt. Jeg bringer frem følelser. Kanskje de tenker over livene sine der de sitter. Hvor mye kjærlighet de har, hvor glade de er ihverandre. Tanker som regel ikke åpenbarer seg, før de trenger de som mest. Å i lyset av stearinlysene, skinner jeg som en stjerne på nattehimmelen...

Jeg er litt merkelig...

2010-10-11T19:24:00.003+02:00

En plakat jeg tegnet i bursdagsgave til ei i klassen.

Jeg er litt merkelig. Jeg tror kanskje jeg drives av latter, smil eller folk generelt. Jeg er egentlig supersjenert, men å oppholde meg 5 dager på et lite bygg sammen med 40 personer og gjøre en vits av meg selv ved å danse halling, det går helt fint.

Men det som er merkeligst med hele greia, er at jeg kan føle meg alene selv om jeg sitter omringet av masse folk. Tror kanskje hjernen min bare kobler ut av og til, mest for å gjøre meg irritert.

Men ja, det var lenge siden jeg blogga nå. Så her er kortversonen av livet mitt for tiden.

- Jeg har vært på skolen

Sliter med ganske masse av det vi skal gjøre, men håper å komme i mål med greie karakterer.

- Jeg sover og spiser og går på do, som normale personer.

- Jeg har vært på et par fester.

- Jeg har blitt drita og det var digg.

- Jeg har vært 5 dager på Voss og lært om folkemusikk sammen med den herlige klassen min.

- Jeg har hatt besøk av besteveninna mi og prinsessa hennes.

Så i bunn og grunn har jeg det ganske så bra. Bortsett fra en måned med nakkevondt, hodepine og neseblod. Men det er jeg heldigvis ferdig med.

I Voss hadde vi Stev konkurranse, jeg og min gruppe kom på 2. plass, som egentlig var å vinne, siden læreren min (som vant) er musiker og låtskriver. Dette er teksten jeg skrev på stevet.

I mørke netter, når alt er borte.

Når stjerner flyr gjennom alt det sorte.

I nattemørket så er hun gjemt.

Å når solen kommer, blir hun atter glemt.

Vant en CD med folkemusikk, men tror det var mer tortur fra dommernes side enn noe annet.. For det var nesten grusomt å høre på.

Oppdatering :)

2010-08-29T14:19:00.002+02:00

Ja, dette er en oppdatering, for denne blogginga er jeg dårlig på.

- Jeg har begynt på skolen igjen.
- Jeg har kjøpt meg nye piercinger.
- Jeg har kjøpt meg ny mobil.
- Jeg har sunget og danset på en scene.
- Jeg har fått folk til å le.
- Jeg har lest en bok
- og begynt på bok nummer to.
- Jeg har kjøpt meg RBK skjorte.
- Jeg har hatt bursdag, som ble feiret så hardt at jeg angret dagen etter, 25.August FTW!
- Jeg har fått gratis drink, den heter gul og den er fantastisk!
- Jeg har vært på Rosenborgkamp.
- Jeg har sett RBK tape, på bursdagen min.
- Jeg har hoppet rundt i regnet.
- Jeg har klaget over at det var for varmt.
- Jeg har fått nye bekjente.
- Jeg liker den nye klassen min.
- Jeg har kjøpt bursdagsgaver til mamma og Emmie.
- Jeg aner ikke hva jeg skal gi besteveninna mi i gave.
- Jeg har klipt håret mitt og stripet det.
- Jeg har kjøpt meg sykkel.
- Jeg har spist middag og dessert hos verdens beste Maria.
- Jeg har lekt, lest bok og fått Johanna til å le.
- Jeg har syklet rundt vannet.
- Jeg savner Molde peepsa mine.

Og sist men ikke minst, jeg har det mye bedre nå, takket være gode venner!

ingen sure toner...

2010-07-18T20:57:00.003+02:00

Ingen sure toner, ingen sure miner. Bare lykke.
Hun hadde glemt hvordan det føltes, det å være glad, det å smile uten noen grunn.
Stresset var nok det som trykket henne ned. Eller alle tankene som ikke ville gi slipp. De er i allefall blitt vasket vekk nå. Hjernen er ren igjen, og tom. Mer plass til unyttig informasjon, eller gode minner som vil holde seg der for alltid.

Kanskje det var Nemibladet hun hadde lest på båten hjem?
Kanskje det var den nye mobilen?
Eller bare det å være sammen med familien?

Men så mange variabler, er det ikke lett å vite hva som gjorde susen for henne.
Men hva betyr det.
Lykke er hva lykke er.
Om hun ble bitt, dopet eller hva det nå var, så har det ingen betydning.
Så lenge hun smiler igjen.

Du treige Eli..

2010-07-17T19:27:00.003+02:00

Over en måned siden jeg skrev sist. At jeg ikke skammer meg!
Men det er i bunn og grunn ikke så veldig mye å skrive om.
Jeg jobber, jeg spiser og sover.
Når jeg ikke gjør noe av det overnevnte, så ser jeg tv, sitter på internett eller kanskje spiller litt gitar. Jeg har lært meg 3 eller 4 sanger, men det er litt kjedelig å spille gitar alene. Jeg har i tillegg skrivesperre når det kommer til sanger, så jeg skulle nok ha hatt et år til med folkehøgskole for å friske opp skrivekløen.
Ellers har kameraet mitt ligget stille siden jeg kom hjem, jeg sitter inne i sola og går ut når det er overskyet.
Jeg har funnet ut at jeg er generelt en ganske merkelig person, som gjør det stikk motsatte av alle andre.
Er jo ikke mange som meg, som nyter sommeren inne!

Ting jeg gleder meg til:

* Krabbesesong
* Lønning
* Reise hjem til Volda
* Feste med gjengen
* Sommerfesten
* Sove lenge
* Se hele serien AlloAllo! med familien.

Jeg har mye å glede meg til, så dette blir nok ikke den verste sommeren i verdenshistorien.
Selv om jeg kjeder meg, og savner folka i Volda og Molde!

Da skilles våre veier..

2010-06-16T22:29:00.003+02:00

Bacheloreksamen gikk dårlig, og jeg ble skuffet over meg selv. Men det er ikke noe å gjøre med det. Å er ingen vits i å sitte å ergre seg over det for lenge, det er jo sommer!

Sommer betyr to ting, det betyr lang hjemreise, samt at venner i klassen flytter fra meg. Jeg gruer meg til begge deler, men mest til det siste.
I år er det Therese som flytter, jeg kommer til å savne henne. " Rånetur" til Sæbø, døgning der vi prøver å løse verdensproblemer. Eksamensjobbing, latter og smil, Istanbulturen der hun ble så irritert over at Magnus skulle lese kart hele tiden. Bare slike småting som jeg ikke kommer til å glemme. Å alle festene, de kan jeg ihvertfall ikke glemme, det blir liksom ikke det samme uten henne. Trioen som vi ble på slutten av året, blir nå bare en duo.

Så om du leser dette Therese, jeg vil IKKE at du skal flytte fra meg og Ragnhild. Men jeg skjønner veldig godt hvorfor. Men hvem skal jeg nå sitte oppe hele natten sammen med å skrive oppgaver? Hvem skal jeg nå diskutere med om at verden suger? Det blir ikke det samme uten deg, uansett hvor mye jeg prøver. Men tror du vil få det flott i Notodden :)

Å du kan alltid komme tilbake hit!
Jeg er glad i deg Therese :)

Første del av eksamen er unnagjort...

2010-06-08T19:41:00.002+02:00

Slik ble det endelige resultatet.

Første del av eksamen er unnagjort. Utstillingen gikk ganske bra og jeg er fornøyd med resultatet av oppgaven min. Selv om jeg generelt er litt lei av hele temaet. Men det er kanskje ikke så rart, siden jeg har jobbet med det i et halvt år.

I morgen venter siste del av eksamen, muntlig. Jeg skal bare snakke om mitt eget arbeid, men jeg gruer meg allikevel. Har hørt at sensoren er skikkelig streng. Jeg får bare håpe på det beste.

Jeg graver et hull i bakken..

2010-05-25T22:42:00.002+02:00

Hver dag kommer jeg nærmere "dommedag" eller eksamensinnlevering som de fleste kaller det. Jeg prøver å holde motivasjonen oppe, men frykten for at jeg skal kollapse og ikke klare å levere inn i tide, at jeg ikke blir ferdig, gjør at motivasjonen forsvinner.
Jeg sliter generelt med alt som har med bacheloren å gjøre, og har dermed begynt å "bygge meg et hull i bakken". Ikke bokstavlig talt, men ja, noe slikt. Hver dag møter jeg motgang, og hullet blir større og veggene rundt meg holder på å kollapse. Noe som resulterer i, at dersom jeg ikke ser lyset som skinner der oppe over hullet, klarer og karre meg opp og får tak i litt motivasjon, kommer skikkelig i gang, så vil jeg forbli i det lille hullet. Hullet som jeg nå har begynt å kalle nederlag! Jeg håper jeg kommer meg igjennom det, at jeg klarer å karre meg opp, at jeg blir ferdig, og kan dekke til hullet. Men nå, så ser det mørkt ut her nedenifra.
Håper noen kommer med en stige snart!

Dette har vært en super uke!

2010-05-15T00:11:00.003+02:00

Musikkeksamen er endelig ferdig. Godt å slippe å tenke på det, og for en gangs skyld, så sluttet faget mitt før noen andres. Ikke at det er så mye å skryte av, men det er litt godt, som regel slutter jeg sist.
Eksamenen gikk greit vil jeg si. Jeg tulla ikke for mye i piano, jeg hadde noen småfeil her og der, samt noen glipper på sang. Deriblant en feil som sanglæreren min har prøvd å trykke inn i hodet mitt siden jeg begynte med sang. Men det er slikt som skjer. Jeg har en tendens til å glemme alt jeg har lært om jeg blir stresset. Et eksempel? Jo, jeg kan vel komme på noe. Hm.. tenke, tenke.. Jo muntligeksamen på videregående, fullstendig hjerneteppe. Da jeg sang en sang på rokken under åpen mic, da rota jeg veldig med gitarspillinga, selv om jeg hadde spilt sangen sånn 70 ganger.

Jaja, men det er slikt som skjer. Jeg trenger vel mer ekspertise på det området. Men det er ikke noe jeg skal gå inn for å jobbe med nå. Jeg har mer enn nok av å tenke på Bacheloren for øyeblikket. Noe som har resultert i at jeg ikke lengre spiser, sitter oppe hele natten og sover bort mesteparten av dagen. Eli i eksamensmodus. Men jeg tror kanskje jeg har løst knuten på nøstet jeg kaller Bachelor. Jeg har gått fra å stå FULLSTENDIG fast, til at det faktisk går pittelitt fremover. Å det kan jeg takke besteveninna mi for! ♥

Dette har vært en ganske fantastisk uke, dersom jeg tar med noen av dagene i forrige uke. Jeg har vært på telttur, det kan jeg skrive om i et annet inlegg. Jeg har hatt besøk av besteveninna mi ♥ hun er nydeligst i hele verden! Jeg har festet, kjøpt meg sko, vasset på en sandstrand, vært på museum, lekt med lille Emmie (den nydelige "tanteungen min") og ellers bare hatt det ganske bra :)

Uvanlig hjerterytme...

2010-05-11T11:28:00.003+02:00

Jeg føler meg kvalm, eller generelt uvell. Jeg vet ikke om det er for at jeg nesten ikke spiser for tiden, eller om det er eksamen i morgen som stresser meg. Uansett, jeg føler meg helt jævli.
Hver gang jeg tenker på eksamen, slår hjertet mitt minst 5 ganger så fort. Jeg har bare lyst til å legge meg i fosterstilling i senga mi, og se dagen i morgen fly forbi meg, uten at jeg slipper å spille piano, uten at jeg slipper å synge noe som helst. Bare fått en karakter for innsats i faget, og ikke at jeg kommer til å drite meg ut i morgen.
Jeg føler meg verken sikker på sangene eller piano, og spiller og synger alltid feil når det er andre folk til stede. Men jeg har et håp om at det går bra, og at jeg i verste fall ikke kaster opp eller besvimer på scenen.

Jeg får bare håpe på det beste. For akkurat nå sier magefølelsen min, at dette går ikke rett vei, uansett hvor mye jeg måtte ønske.

Tilbake

2010-04-06T21:58:00.002+02:00

Hun klarte endelig å slappe litt av, etter ett par dager med stress og reising. Ikke at hun ikke likte å reise. Det var bare det at reisen ble lengre enn hun hadde beregnet, mistet en skoledag, er litt irritert på enkelte folk. Men som regel, så ordner det seg. Å hun går fra å være stresset og irritert, til å gå tilbake til sine kjedelige rutiner, bare for å ikke klikke, begynne å strigråte på skolen eller sitte i fosterstilling i sengen og vugge frem og tilbake.

Hun hadde så mye å gjøre, så alt for mye. Men orket ikke å tenke på det akkurat nå. Bare slappe av og høre musikk. Roe seg ned, og gjøre seg klar til å sove.

De tre P'er

2010-03-24T11:48:00.004+01:00

Lite har skjedd i mitt liv i det siste, så derfor har bloggingen vært fraværende. Er jo ikke alt en kan skrive på bloggen heller. Det mener ihvertfall jeg.
Jeg kan ikke skrive treningsblogg heller, for 100 sit-ups sånn nå og da er ingenting å skryte av.

Jeg kan heller ikke ha "kokke blogg" siden matbeholdningen hos en student som meg, går som hos så mange andre studenter i mye i de tre P'ene. Altså pytt i panne, pasta og pizza. De viktigste ernæringsgruppene vi holder oss innenfor. Men slumpet til med kotteletter, brun saus, ris og grønnsaker på søndagen. Litt godt med skikkelig mat innimellom. Måtte nesten trene opp magen til jeg skal hjem til påske, noe jeg skal!

Denne påsken blir sikkert den mest stressende påsken noen sinne. Jeg har så mye å gjøre!

jeeiiii..

2010-03-11T20:11:00.002+01:00

Nå er det ikke lenge til jeg reiser.
Skal ikke så langt, og skal ikke være så lenge borte, men det blir utrolig godt å komme seg litt bort fra Volda.
Har savnet besteveninna mi og tanteungen min masse i det siste, og nå, om en halv dag, skal jeg endelig få møte de igjen!
Jeg gleder meg, masse!

Bussturen.
Glatt føre.
Ingenting kan stoppe meg!
Molde, her kommer jeg.

Stillhet...

2010-03-02T23:11:00.004+01:00

Hun var trist.
Men virket ikke som om noen la merke til det. Ikke at hun klandret de, de var opptatte med sin egen travle hverdag. Med sine venner, både gamle og ny.
Hun bare satt der. Det eneste hun hadde glede av i hverdagen, var å se en serie der de omgåes lik og skjeletter. Ikke på grunn av det groteske. Men hennes fasinasjon med hodeskaller og bein.

Hun hadde masse og gjøre, men viljen til å gjøre det, var borte. Hun fant ingen glede i å gå på skolen, annet enn for å prøve å være sosial. Hun unngikk naboer, lot være å svare på telefoner, åpnet ikke når folk banket på. Hun ville bare være alene. Men selv ikke det hadde hun noe glede av. Det å sitte alene, gjorde at tankene hun hadde tenkt på mange ganger før, dukket opp, samlet seg i en klump, og var umulig å løse opp. Som et garnnøste fullt av knuter.

Grunnen til at hun var trist, visste hun ikke helt. Hun visste ikke om det var at gleden over å gå på skolen, var borte. Eller om det var de overtenkte tankene anngående venner og bekjente.
Folk hun trodde hun kjente, og som hun trodde likte å være sammen med henne. Men som ikke lengre sier mer enn hei.

Hun forsto nå at hun kan ikke være en del av alt. At hun ikke kunne kjenne alle, uten at en eller annen, plutselig ikke snakket til henne lengre. Hun hadde gjort alt for alle, og ble betalt med stillhet. Hun hadde gitt alt av seg selv, hjulpet folk, trøstet folk. Vært psykolog eller blitt dyttet og slått, og takken var en og annen klem, eller et hei. Etter over et år, med oppturer og nedturer, hadde hun ihvertfall håpt på at en eller annen av de ville savne henne. Ihvertfall nok til å sende en tanke til henne av og til. Tanken var ren, uskyldig, men ble knust av alle de andre tankene hun hadde i hode.

Hun hadde gjort alt for alle, og nå var det ikke lengre flere folk å hjelpe. Hun var av de personene som heller ville hjelpe andre, enn seg selv. Hun satte alltid venner, bekjente og familie først. Men nå, som hun ikke hadde flere å hjelpe, gikk all tiden til henne selv, og hun likte ikke det hun så. En trist person, som gråter av ingenting, ikke har noe glede av noe lengre, føler seg ensom, selv i et rom med mange personer. Som er stille og sover bort halve dagen, i håp om at den neste ville bli litt bedre.

Hun visste ikke hva som var galt. Om noe var galt, og hvordan hun skulle fikse det. I frykt for å gråte foran folk, fortalte hun heller ikke noen om det. Prøvde å skrive det mellom linjer, men linjene var blitt så lange, at selv ikke den mest interesserte, ville klare å finne det.

Hennes smil hadde forsvunnet for lengst. Kun et ansikt bak en maske, som viste den følelsen hun savnet mest av alt. Noe ekte. Noe håndfast. Men alt hun satt igjen med, var stillheten..

Hmm..

2010-02-27T00:54:00.002+01:00

Nå har jeg tatt quizen på Start.no, om "hva er din mentale alder" 4 ganger.
Ikke sammenhengende da selvsagt. Jeg har tatt den med litt under et halvt år mellom hver gang.
Men uansett, får jeg svaret at jeg, som snart er 22 år gammel, er 16 år.

16, hva i svarte?
Jeg vet at jeg er barnslig, eller ihvertfall enkelte ganger, men hadde nå trodd at jeg hadde vokst litt iløpet av 2 år.
Å quizene på Start.no er jo litt så som så, men den quizen ligger på topplisten, og er den testen som er blitt tatt flest ganger.
Venner av meg har fått svar som tilsvarer deres alder. Og enkelte har blitt 10 - 30 år gamlere. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen bli yngre. Untatt meg da.

Men 30 år eldre, er vel kanskje litt verre enn fire år yngre?
Så da er kanskje ikke 16 år så ille?

Har du tatt den testen?
Hva fikk du?

Noen bilder fra Tyrkia..

2010-02-23T17:51:00.028+01:00

Kattepus fotspor på asfalten utenfor Aya Sofia

Kunst på samtidskunst utstillingen på Bienalen
Et kunstverk i metall fra et av universitetene vi var på.
Trebenk utenfor et av universitetene
Vi måtte jo nesten ha med oss Tore på Spore!

Aya Sofia i mørket
Gatemusikanter
Var det ikke vakkert der vi var?
Tatt fra Galata Tower, og dere som kjenner meg vet at jeg har høydeskrekk og at det var derfor jeg ikke tok disse bildene selv.

Galata Tower
Utsikt fra under broen

Efes (hjerte) ble mye øl i Tyrkia, billig øl!Den lille sultne kattepusen som fulgte etter oss da vi var ved "lille Aya Sofia"
Mmm, Tyrkisk te!
En park utenfor den Blå moske

Rett over gata fra der vi bodde.
Kåre reddet oss fra å kjede oss ihjel på flyet.
Lysekronen på hotellet vårt
Magnus på flyet.

Jeg savner Tyrkia.
Begynner å bli litt lei av å sitte i Volda.
Vil komme meg bort litt.
Om ikke for flere uker, i såfall for noen dager, eller kanskje bare noen timer.

Borte, alene, uten mål, uten mening...

2010-02-13T15:33:00.003+01:00

Jeg som før hadde bilder i hodet, bilder som måtte ned på papir eller lerret. Bilder jeg måtte få frem med enkle mindler. Har det ikke lengre. Bilder har blitt til ord, og jeg er fanget. Fanget i noe jeg selv har valgt. Valgte å satse på bilder. Satse på noe jeg følte jeg kunne. Det er ikke slik lengre. Jeg har ingen ting igjen. Det som før var bilder fra mitt hode. Har blitt erstattet med bilder som allerede er. Som finnes. Som er gamlere enn meg. Bildene mine er borte. Bare bokstaver og ord igjen. Ingen bilder. Ikke noe jeg føler jeg kan. Bare ord som betyr noe for meg, som former setninger i mitt hode.

Alt jeg før kunne si var mitt, alt jeg kunne se på som jeg hadde skapt, er borte. En prolog, en innledning, et vers, en setning, ett ord, ingenting. Det jeg før kunne si at jeg var best til, er nå flere mil unna. Hva nå? Skal ordene fortære meg, slik som bildene har gjort? Skal de svinne hen så snart jeg snur meg?
Eller kanskje dette er meg. Den jeg virkelig er. Det jeg er ment for å gjøre. Er dette mitt kall?, eller blir det en fallgruve, slik som mine bilder. Et hull i bakken jeg for alltid blir sittende fast i. Mitt hull i bakken, det alt jeg kan forsvinner. Et hull i bakken, langt unna alt.

Bildene har svunnet hen. Ord er alt jeg sitter igjen med. Skal ordene nå fortære meg? Skal de ta bildenes plass til jeg til slutt mister de også. Til jeg finner noe annet som fortærer meg på nytt. Til hver minste lille tanke, følelse forsvinner, og alt som er igjen, er en ufullstendig person. En uten noe å holde fast ved. Et menneske uten mål. En person uten mening. Noen som bare er, noen som finnes, men som ikke betyr noe.

Alt ender. Alt forsvinner en gang. Noen ganger et bilde, andre ganger et ord. Til alt er borte, til du står der naken uten noe. Oppspist og sliten etter endeløs leting, etter noe som betyr noe. Fortært av det du trodde du kunne. Fortært av besettelsen selv. Fortært av bilder, fortært av ord. Fortært.

Borte, alene, uten mål, uten mening.

Jeg er så merkelig for tiden..

2010-02-12T12:34:00.003+01:00

Endten er jeg i supergodt humør. Ler og smiler av absolutt ingenting. Av og til blir jeg så irritert og sint at jeg får vondt i hodet. Og er jeg ikke i supergodt humør eller irritert, sitter jeg og griner.

Etter at jeg kom hjem fra skolen i går, slappet jeg av og så Peter pan, nydelig film, ikke tegneserien altså, den med mennesker. Å jeg begynte å grine. Ikke mye, men litt.
Så gikk jeg å la meg og sov i et par timer, for jeg hadde litt vondt i hodet, og da er søvn det eneste som hjelper.
Så enda en film etter at jeg sto opp, 200- årsmannen. Jeg kan virkelig ikke forklare. Av alle nydelige filmer jeg har sett, havner nok denne på toppen. Så fantastisk, så trist, glad, morsom, spesiell og vakker på samme tid. Jeg har aldri grått og ledd så mye på en gang før.
Jeg grein så mye at jeg nok en gang fikk vondt i hodet, og da jeg la meg for å skrive i dagboken min, så fortsatte jeg bare å grine.

Jeg pleier generelt å være i godt humør. Men er skjelden sint eller irritert, og jeg griner nesten aldri!
Så hva er det som feiler meg?
Har du noen gang hatt det slik?

kosekveld..

2010-02-05T14:41:00.002+01:00

Det var en helt vanlig fridag. Den første fridagen på lenge. En dag jeg kunne sove så lenge jeg bare ville. Men ble det slik? Ikke akkurat. Jeg sov til jeg var uthvilt, og da ville jeg ikke sove mer.
Klokken halv 6 gikk jeg til Eurospar. Handlet det jeg skulle ha, og gikk i slow motion bort til Turi og Magnus. Selv om jeg bevegde meg som en snegle langs veien, kom jeg uansett frem før klokken 6. Jeg kan ikke det å komme for sent! Der ble det utvalg av film. Turi sa at 1408 var småskummel, men lovte at det var ingen barn med, ingen skumle mennesker, kun spøkelser og merkelige ting som rommet gjorde.
Pizzaen ble stekt, og den var himmelsk. Vi ble mette, så mette at det var vondt. Jeg for min del kom til å angre meg senere på kvelden allikevel, så jeg spiste med fornøyelse, og nøt det så lenge jeg klarte.
Turi løy, filmen var skikkelig skummel. Alt hun sa, som ikke var med, var med i filmen. Jeg skulle lest at det var en Stephen King film, før jeg sa ja.
Etter hysterisk latter, biting i leppa og gjemming under teppet. Så ble filmen endelig ferdig. Jeg har ikke , IKKE planer om å se den igjen!.
Vi avsluttet kvelden med å se Terkel i Knipe, slik at jeg fikk ledd litt, smilt litt og ikke trengte å tenke på alle de skumle tingene når jeg skulle sove.

Slike kvelder, er høydepunktet med tilværelsen i Volda.
Turi og Magnus er awsome!

gamle bilder..

2010-02-01T23:14:00.005+01:00

Et bilde jeg tok i 2007

Har sett igjennom en del bilder jeg hadde liggende på harddisken min. En del rævva bilder, en del morsomme bilder jeg hadde glemt og et par jeg har sett på en gang for mye, og begynner å bli møkklei av.

Broren min på jobb, en sommer for et par år siden.
Broren min og meg er et radarpar når vi jobber sammen.

Tok nye russebilder, siden de mamma og pappa har hengende på veggen, er mildt sagt helt forferdelige. Meg som sliten russ, midt i russetiden.
Brosjan uten skrift på bremmen på lua si, altså før russetiden startet.

Russefrakken til brosjan.
Mitt arbeid, skulle brukt maling, da han vaska den i russetiden og han måtte tegne opp motivet på nytt.

Det var noen gamle bilder jeg fant.

Lenge siden du så over gamle bilder?
Funnet mye morsomt?

Det var kaldt ute. Hun var som alltid en halvtime for tidlig..

2010-01-30T01:21:00.001+01:00

Hun gikk sagte bortover veien. En mann med stresskoffert klarte så vidt å holde seg på beina da han tråkket på en isflekk dekt av snø. Hun måtte le, stille, slik at mannen ikke hørte det. Hun trakk på smilebåndet, denne kvelden måtte bare bli super.
Godt påkledd for den kaldeste vind, gikk hun midt på veien. Fortauet hadde snødd igjen. En mann sto å måkte utkjørselen. Hun smilte til han, men han bare snudde seg.

Hun fant en liten klump med is, som hun sparket rundt på da hun kom frem til skolen. Smilte da hun så alle fotsporene hun hadde lagd i snøen, og ikke en av de overlappet. Som et mønster på et lerret.

Himmelen var nydelig. Gjenskinnet fra skitrekket lyste opp himmelen og farget de ellers dystre, grå skyene i en oransjegul farge, som varmet hele himmelen. Månen tittet frem fra de grå, nesten gjennomsiktige skyene. Hun sto lenge å studerte det. Det virket som om skyene trakk seg vekk fra månen. Som en badeand i et badekar fullt av skum. Bare skyver skummet til siden og etterlater seg en stripe. Før månen til slutt forsvant bak en sky på nytt. Bare for noen sekunder. Himmelen var opplyst. Ikke mørkeblå, nesten svart som himmelen som regel pleide å være. Fargen var ubeskrivelig.

Hun sparket isklumpen opp i luften og den landet i en snøfonn. Hun plukket den opp og slapp den tilbake på bakken. Nok en gang trekte månen hennes oppmerksomhet. Hun tittet opp på nytt. Mens hun sto der, kom han gående. Hun smilte, og latet som at hun ikke så det. Da han nesten hadde kommet frem, vendte blikket mot han og smilte. På turen bort til undergangen sparket hun og han rundt på den lille isklumpen, mens de snakket og smilte. Da de kom til brua, var isklumpen borte, det samme var klumpen hun hadde i magen. Den som dukket opp da hun fikk meldingen fra han. Plutselig var alt ved det vanlige igjen. Hun likte den følelsen.

Stien var full av snø, der de gikk mellom høye og hvite trær. De snakket om alt og ingenting, akkurat slik som før. Ingen merkelig stillhet. Han snakket til og med om det. Aldri hadde hun følt seg så ukonfortabel og lykkelig på samme tid.
Hun fortalte alt, og det at han nå visste den hemmeligheten som hadde plaget henne i mange måneder, gjorde at alt virket enklere.

Hun så han sparke til store isklumper og ynket seg for hver gang de var hardere enn han trodde. Hun sa han skulle være mer forsiktig. Han smilte. Hun så han kaste seg inn i en snøhaug og var sitt vanlige jeg. Fantastisk, som alltid.
Hun skubbet inni han, han smilte, sa at det var dårlig gjort, og skubbet tilbake. Hun gjorde det igjen, han smilte og sa at jeg måtte ta i mer. Hun smilte tilbake og dyttet like hardt som gangen før, han tok sats og kastet seg inn i en stor snøfonn. Latteren lå lett i luften da han reiste seg opp og så ut som en snømann.

Da de var fremme ved skolen igjen, sa de god natt og gikk hvert til sitt. Hun sang første linje i sangen Don’t stop believing, og han svarte med andre linje. Kvelden hadde blitt slik hun håpte at den skulle bli.

For første gang på lenge, var hun oppriktig lykkelig og glad. Ingen tanker som plaget henne. Bare bilder av månen, den fantastiske himmelen, han som snømann. Noen fantastiske bilder. Kameraet hadde hun glemt igjen hjemme. Men slik som Brad Paisley sa det i en av sine sanger. “Who needs Pictures, With a memory like mine”…

I'm going mad, i think..

2010-01-26T21:54:00.002+01:00

Noen som ser hva dette er?

Tittelen sier vel det meste. Kunst og håndverk oppgave jeg ikke skjønner bringebæra av, samt masse ting å øve på i sang, piano og musikk. What to do?

Derfor har jeg vært på skolen i noen timer i dag, spist god middag og tatt en powernap, som endte i 3 timer med søvn.
Sove bort hele dagen?
Ja, hvorfor ikke!
Så nå sitter jeg i en stol og slapper av, slik at jeg skal bli trøtt igjen. Lurer på når jeg skal stå opp og gå til skolen i morgen. Siden det er kaldt ute, og det virker som om noen har plassert en foss over Porse. Det størtregner, noe som ender i speilglatt føre i morgen. Sikkert kollisjonsfare i Kaarstadbakken, eller bare blåflekker. Trøtt og glatt, er ingen god miks.

I morgen blir det skole fra kvart over åtte til fire. The day of hell, men jeg overlever sikkert.

Hvordan går det med dere?
Noe dere ikke skjønner bringebæra av?

Totoro..

2010-01-25T22:49:00.003+01:00

Slik ble bamsen seende ut.
Kanskje du har sett noe som ligner før?
Har du sett "min nabo Totoro" så har du garantert sett den.
Er den ikke søt?

Flashback til folkehøgskolen..

2010-01-22T00:51:00.002+01:00

Alt startet med et Nemi blad Turi hadde liggende. Utover kvelden ble det bare værre og værre. Hadde totalt latterkrampe flere ganger. Lo på meg hodepine. Alt var morsomt. Magnus og Turi begynte å le av meg, og det gjorde ikke saken lettere.
Fikk flashback til folkehøgskolen. Flere ganger iløpet av det året hadde jeg latterkrampe. For dere høres det kanskje morsomt ut? Noe det er, men for min del, kan det bli litt slitsomt i lengden. Latterkrampene mine, kan ende i noe som ligner på hyperventilering. Jeg får rett og slett ikke puste. På folkehøgskolen var det så ille, at folk irundt meg ble redde. En av gangene ble jeg faktisk blå i fjeset. Men ja, alt i alt, er det like morsomt hver gang. Jeg endte jo ikke opp på sykehus eller noe slikt. Jeg måtte bare slutte å le, og få igjen pusten, før en ny latterkrampe slo inn.

Dagen i dag har vært fortreffelig. Selv med fire timer forelesing som jeg ikke husker en dritt av. Samt at hun som hadde forelesingen var ufattelig kjedelig. Jeg holdt seriøst på å sovne. Folk rundt meg skrev lapper og løste Sudoku. Men jeg kom meg igjennom det.
Så ble det sentrumstur med Turi. Fikk skaffet noe stoff og øyne til bamsen, da jeg ikke får til å hekle det. I tillegg ble det mat på kinaen. Endte opp hjemme hos Turi og Magnus, og hadde det som dere kanskje skjønner, det utrolig festlig. Så film, slappet av og lo. Kommer til å ha sykt vondt i magemusklene mine i morgen.
Men det var virkelig verdt det :)

Noen av dere som får slike latteranfall?

Eller kanskje det er noe galt med meg. Uansett er det verdt det, av og til :)

Jeg har tenkt..

2010-01-18T22:39:00.002+01:00

tenkt alt for mye i det siste. Vurdert og tenkt over ting, mest sannsynlig flere ganger enn jeg egentlig burde. Men jeg liker å tenke av og til. Ikke at det hjelper. Blir som regel i utrolig dårlig humør av det. Men det hender seg at jeg lander på en tanke som gjør meg ufattelig glad. Så det er som regel de tankene jeg leter etter. Ikke så ofte de dukker opp, men av og til.

Siden alle tankene mine fyller opp hodet mitt, og gjør det umulig for meg å huske noe av det jeg lærer på skolen, så har jeg begynt å skrive dagbok igjen.
Riktig nok er det bare i en vanlig skriveblokk, men det er bedre enn ingenting, sant?
Får ihvertfall alle tankene ut av hode.
Helga har vært rar. Den har vært skikkelig hyggelig, morsom og jeg har kosa meg, men innimellom alt det morsomme, har det vært kjedsomhet. Kjedsomhet som jeg har fyllt med hekling :) hekler en bamse akkurat nå. Skal legge ut bilde når jeg er ferdig.
Men, ja. Tilbake til helga. Jeg har vært på bowling, kjempemorsomt. Buzz kveld (altså spillet Buzz). Så helga har vært fyllt med latter, smil og gode venner.
Turi mangla da, men hun jobber så mye :(
Har savnet henne i helga!

Is like trying to catch the rain ..

2010-01-15T01:29:00.005+01:00

I know that I’ll never be the girl that you need or love
Yeh, it's killing me to stand here and see I'm not what you’ve
been dreaming of

Have you ever had to love someone that just don’t feel the same
Trying to make somebody care for you the way I do
Is like trying to catch the rain
And if love is really forever
Im a winner at a losing game

If love is really forever Im a winner at a losing game
Oh I’m tired of losing

Så godt det var å se dere igjen..

2010-01-09T15:19:00.003+01:00

Juleferien var ikke så lang, men det føltes som en evighet! Jeg savna "gjengen" min masse i jula. Jeg har bare vært her i snart en uke, en uke fyllt med øl, filmer, rydding av rom og julegaver.
Jeg fikk en hjertekrystall av Therese, den var nydelig. Jeg fikk Mascara (haha, intern) film og t-skjorte fra søte Turi! Og det nye showet til Eddie Izzard fra kjekke Magnus!
Gavene kunne ikke vært bedre <3

I kveld er det partey på timeplanen, så i kveld skal jeg glemme at faget jeg går virker utrolig vanskelig. At jeg har musikk på mandag. At jeg kommer til å ha mye å gjøre, det driter jeg i! For i kveld skal jeg og vennene mine kose oss masse.
Snakkes på fyllå godtfolk
:D

Sånn...

2010-01-01T15:45:00.002+01:00

Da har jeg sprengt inn det nye året!
2010

Året som gikk, hmm, det skjedde så mye, eller lite. Jeg husker ikke helt. Jeg kan vel plukke ut det aller viktigste. Ehm, ja.

- Moa turen med Iris, Turi og Kristoffer. Med shopping, latter, smil og pizza.
- Da jeg tråkka over på bussen og hinka rundt i mange uker.
- Da jeg og Sofie (gammlenaboen min) var livredde fordi vi var helt alene i gangen, klokken hadde rundet 12, og det banket på.
- Fikk boken Fritt fall av Nick Hornby, fra søte Turi!
- Jeg mistet mobilen min i do.
- 08.02.09 da jeg var på narchspiel helt til klokken halv 10 på morgenen. Med trekkspill og elgpølse. Festet i 12 timer!.
- 10. 02 .09 da den ene bærebjelken på ene skolebygget vårt hadde sprukket opp og holdt på å falle ned.
- Dok-film festivalen. Festivalen, jeg så absolutt ingen dokumentarfilmer på. Jeg bare drakk billigere øl.
- Grillfesten ved Rothevatnet.
- 17. Mai i Molde, den beste av alle jeg har vært med på!
- Jeg gikk glipp av ettårstreffet til Folkehøgskolen min.
- Kom hjem til sommerferien med vannkopper og var helt utbrendt etter eksamen.
- Kjøpte meg Irsk tinnfløyte.
- Ble tante til verdens nydeligste lille jente <3
- Første sommeren jeg fikk prøvd meg som sjef.
- Jeg har gravd ned 110 meter med kabel.
- Jeg og klassen var i Istanbul. Gjengen min var der i 9 dager, det var hærlig!
- Fikk "A" på skriftligeksamen.
- Overraskelsesbesøk fra Molde.
- Kjøpte meg ny bærebar pc.
- Hadde noen fantastisk koselige kvelder sammen med Magnus og Turi i leiligheta deres. Med film, tegning, gitarspilling og latter og smil.
- Kafebesøk med Kristoffer i Tr.heim.
- Jeg og storebroren min har skrevet bok, som nesten hele familien har fått.
- Jeg har solgt det gamle speilreflekskameraet mitt til storebroren min, og bestilt meg nytt.

Så nå ønsker jeg 2010 velkommen inn, og håper at det nye året blir mye bedre enn 2009, på alle mulige måter. 2009 var bra, la 2010 bli bedre.
Som Obama sier.
"yes, we can!"

Fastland ftw!

2009-12-30T18:12:00.002+01:00

Sistranda
Frøya

Etter litt over en uke på øya mi, tok jeg og brødrene mine og forloveden til storebroren min, turen inn til fastlandet.
Hovedoppgaven med å dra dit var for å kjøpe inn batteri, stjerneskudd og småting som gnistrer og lyser til nyttårsaften. I morgen rett etter klokken 12, ringer 2010 inn. Et nytt år, med nye muligheter. Kanskje noe stort kommer til å skje? Jeg vet ikke, men det håper jeg! Jeg forventer et år med masse spenning og latter og glede :D Kravstor? Kanskje, men det orker jeg ikke å tenke på. Er lov til å være litt kravstor av og til.

På sistranda gikk vi rundt i nesten fire timer. Kjøpte filmer, spill, blandevann og var innom polet en tur. På meg ble det Sterkøl, og jeg lurer litt på hvordan det smaker. Gleder meg til å prøve det ut.

Det har vært en koselig dag, selv om den ikke helt er ferdig enda. Så nå skal jeg bare sitte her å slappe av og kose meg, og vente til klokken blir 10. For da skal jeg se en film som går på tv. Den handler visst om et kor, laget av uteliggere, og den så skikkelig koselig ut.

Håper dere nyter de siste dagene av dette flotte året! :D
Stor klem fra meg!

Det er jul..

2009-12-26T12:43:00.003+01:00

Helt sant!...
Jeg har ikke julestemning, for den brukte jeg visst opp i slutten av oktober. Når det begynte å snø i Volda.
Maten er himmelsk, kaker og is, julefilmer, familiehygge.
Men det er ikke helt det samme uten julestemning.
Men i år som i fjor, klarer jeg å kose meg i jula, uten julestemning.
For jul er jo koselig uansett
<3

De siste dagene etter at jeg kom hjem, har jeg også vært plaget med hodepine.
Det er ikke noe jeg bruker å ha, samt at jeg tar ikke hodepinetabletter, før jeg MÅ.
Men jeg har lagt meg de siste dagene med vondt i hele høyre side av hjernen.
Når jeg har våknet hver morgen, har hodepinen vært nesten borte.
Bare en slags summing oppi hodet.
Samt vondt i nakken og skuldrene.
Og i løpet av dagen, kommer hodepinen tilbake.

Noen som har tips til hva jeg kan gjøre?
Noen kjerringråd, et eller annet om å bli kvitt hodepine?

Snart hjemme!

2009-12-21T12:04:00.002+01:00

Har hatt juleferie nå i cirka 11 dager, og først nå vender jeg nesen hjemover.
Hjem til mamma og pappa og lillebrosjan.
2 netter sammen med Iris og Lars og lille Emmie. Hun har blitt så stor. Verdens nydligste lille jente er det. Så vi har vært på trillletur, jeg og Iris har prata shit og jeg og Emmie har ligget på gulvet og lest i bok og nynnet på haisommer melodien. Hun lo og gliste hele tiden.
<3

Etter 5 timer med buss kom jeg frem til Tr.Heim. Der møtte jeg Kristoffer (fra klassen min i fjor) Det var morsomt å se han igjen. Kjekkere hadde han også blitt.
Har vært noen dager hos storebroren min og forloveden i Tr.Heim. Har hatt det kjempekoselig.
I går hadde vi et lite familietreff. Vi var på Asian House ved siden av City Syd. Med meg og storebroren min, var vi 18 stykker. Det som er morsomt med det hele, er at alle de jeg møtte var på morsiden, og det var ikke alle sammen en gang. Kanskje halvparten.
Men det var koselig å møte familie igjen. Enkelte av de hadde jeg ikke sett på mange år!

Så nå sitter jeg og storebroren min på båten og nerder med hver vår pc. Klokken 4 er vi helt hjemme og da skal vi bare slappe av og kose oss hjemme. Håper mamma lager god mat til vi kommer hjem!.
Lillebrosjan kommer til å bli overrasket over hva han får i gaver. Jeg har kjøpt en liten overraskelse fra Istanbul til han, samt at han får en liten gave fra meg og Kristoffer (storebrosjan) som han BØR bli glad for.
Om ikke, beholder jeg den selv. For den er så søøt :D

Jeg har juleferie...

2009-12-12T14:19:00.003+01:00

Godt vil noen si, men for meg er det mer stress.
Jeg har klart å snu døgnet, men av god gammel vane, pleier jeg å rulle meg over til andre siden av sengen, og sove litt til.
Så, hva får en uttav en dag, når man står opp sent?
Ikke så mye!
Jeg skulle vasket klær, men av en eller annen grunn (kanskje det at jeg sov alt for lenge) så er alle maskinene opptatt. Uheldig? Nei ikke egentlig. Det er nok kun min skyld.
Så det betyr at frem til klokken 8 i kveld, må jeg løpe opp og ned trappen til vaskerommet, for å finne en ledig maskin.

Nedturen med vaskemaskinene, gjorde at jeg mistet lysten til å gjøre alt det andre jeg hadde planlagt. Jeg skulle ryddet. Pakket, støvsugd, vasket kopper, lagd meg middag og vært på butikken. Men jeg klarer nok å få gjort det meste regner jeg med.
Så lenge jeg får vasket klær, så er jeg fornøyd!

Nå er det bare 2 dager til jeg begynner reisen hjemmover.
Gleder jeg meg?
Jo, ja, jeg kan vel si det. Gleder meg til å stikke nesen innom Molde å si hei.
Hilse på Kristoffer, med mindre han er så kjip at han reiser hjem før jeg annkommer Tr.Heim. Samt det å henge litt med brosjan og forloveden før jeg og storebroren min drar hjem til den lille øya vår.
Jeg savner brødrene mine.
Jeg savner pappa.
Jeg savner mamma.
Så ja, jeg kan si at jeg gleder meg til å komme hjem.
Hjem til nyoppredd seng,
pynte juletre,
spise mat jeg SLIPPER å lage selv.

Men nå skal jeg bare slappe av litt, og pakke inn julegaver. Kanskje jeg blir å leke julenisse i dag eller i morgen?
Vi får se, moro blir det i allefall :D

Levert eksamen..

2009-12-10T13:40:00.003+01:00

"Unreachable information"
Artist Book eksamen 2009

Eksamen er levert, og jeg har nå, sovet i 20 timer, med 3-4 timer i mellom, hvor jeg var våken. Vet ikke helt hvordan jeg klarte det, men jeg var trøtt, så det er sikkert forklaringen.
Jeg kan ikke si med sikkerhet at den praktiske eksamen gikk superbra. For har en liten følelse av at læreren min kommer til å slakte det ferdige produktet. Men om jeg klarer å karre meg til en C, så er jeg fornøyd.
Så humøret resten av dagen, står og faller på karakteren klokken 6.
Jeg gruer meg!

Hva mener du?
Hva fortjener jeg?

Når klokken ringer

2009-12-08T00:49:00.002+01:00

Klokken er snart ett.
Jeg sitter på skolen.
I dårlig luft.
Svimmel er jeg.
Lei av å jobbe.
Trist.

Alt jeg vil er å legge meg.
Sove så lenge at når klokken ringer.
Så er jeg ernergisk.
Glad og lykkelig.

Når klokken ringer.
Skal jeg sitte der.
I all evighet og ikke gjøre noe som helst.
Det er drømmen.
Drømmen som blir tråkket på.
Begravd under papirarbeid.
Rapporter og alt som har med eksamen å gjøre.

Hodepinen holder på å ta livet av meg.
Sliten er jeg.
Bare sove, er det jeg klarer å tenke på.
Men nei.
Soving er utelukket om jeg skal rekke å bli ferdig.

Bare jeg kan sove lenge.
uten bekymring.
Bare slappe av.
Bare sove.

Når klokken ringer.
Da er kan jeg være lykkelig!

Er det rart jeg begynte å grine?..

2009-11-30T13:06:00.003+01:00

Jeg skjønner ikke at folk har hjerte til å gjøre noe slikt mot dyr!

Si din mening!

Besøk fra Molde <3

2009-11-28T11:18:00.002+01:00

Jeg fikk overraskelsesbesøk i går! Det somn var litt synd var at jeg var i Ørsta og skaffet matriell til eksamen. Men jeg fikk se de en liten stund da jeg kom tilbake! Emmie har blitt så stor, og som hun smilte da hun så meg, jeg tror nok hun kjente meg igjen, siden det er en evighet siden sist. Og Iris da, jeg har savnet henne så ufattelig, det å endelig klare å gi henne en klem, bare holde rundt henne en god stund. Høre latteren, se smilet og høre alle de morsomme kommentarene.
I dag skal jeg være sammen med Iris og Emmie, og jeg gleder meg slik! Dette blir sikkert den beste dagen på lenge! :D

Artistbook eksamen og stress

2009-11-27T00:56:00.003+01:00

Etter å ha vært på skolen i litt over 10 timer i dag. Hvor mange av de timene jeg var produktiv, det er en annen sak. Så har jeg startet på arbeidsbok, og byttet idé. Hvorfor? Eller hva var den opprinnelige ideen, lurer dere kanskje på.
Så nå skal dere høre.
Den opprinnelige ideen min, var å lage et timeglass. Det timeglasset skulle romme lapper med minner som folk rundt meg, eller jeg selv kunne skrive. Jeg brant skikkelig for ideen min, helt til jeg fant ut, at det var mer eller mindre umulig å finne en måte å lage timeglasset på. Dersom jeg ikke skulle bruke noe som allerede finnes. Som flasker mot hverandre, vaser, eller til og med bestille et, eller dra til en glassblåser å få det lagd. Jeg liker fortsatt ideen, og skulle veldig gjerne ha fått til å lage det, men ser ingen muligheter.

Derfor endte jeg opp med en idé, som jeg faktisk klarer å gjennomføre. Å det er vel kanskje det aller viktigste. Litt vanskelig å bli ferdig med en praktisk eksamen, samt arbeidsbok. Ikke minst om jeg teller med den skriftlige rapporten på 1500 ord. På 18 dager, om jeg så absolutt skal lage noe, jeg ikke klarer å gjennomføre.

Jeg har blitt utfordret..

2009-11-24T09:50:00.002+01:00

Og tar selvfølgelig utfordringen fra Randi glatt!

Mobilleik:
1. Åpne SMS-innboksen på mobiltelefonen din
2. Hold inn "bla-knappen" mens du teller til fem.
3. Den første setningen i den meldinga du stoppet på, skriver du inn som svar på det første spørsmålet. Deretter holder du inn knappen på nytt mens du igjen teller til fem. Den første setningen i denne meldinga skriver du inn på spørsmål nummer 2. Og så videre.

- Hva sier du til sjefen din når du kommer for seint på jobben?
Kan du kom på nætt?

- Hva forbinder du med ordet 'husarbeid'?
Veit, litt spesielt ja.

- Hva sier du når du er på et offentlig toalett og du oppdager for seint at det er tomt for dopapir?
Oki :-)

- Hva sier du hvis du er vitne til at en gammel dame sklir og brekker lårhalsen?
Nei, men trur d ska gå greit:)

- Du tar kjæresten din på fersken med en annen. Hva sier du?

D klare du, du e så flink :-)

- Hva er din beste sjekkereplikk?

Ups, eg, du Ragnhild, og Marit..

- Hva svarer du hvis din kjære spør "Vil du gifte deg med meg?"

Ja, får faan itj te å fiks d heller.

- Hva har du å si til ditt forsvar?
Joda, som ej sa.

Jeg utfordrer Solvår, Merethe M, Iris, Turi, Inga, Lotte og Tina Marie :)

Jeg følte jeg hadde glemt noe..Noe viktig..

2009-11-24T07:37:00.003+01:00

Å for å si det slik, det hadde jeg. Jeg hadde vendt meg til tanken på at jeg var ferdig med både sangtimer og pianotimer, da ei klasseveninne fortalte meg i natt klokka 1, at vi hadde piano i dag. Jeg har ikke øvd, noe som resulterte i 5 timers søvn og spratt opp av senga klokka 7. Skal straks stikke opp til skolen å øve i en liten halvtime, før timen begynner. Jeg som skulle sove lenge i dag!

Men ihvertfall, stooor takk til Ragnhild som noterer alt hun hører, og som sier ifra :)
Så, pianotime, here i come!

Spiller du piano?
Eller spiller du andre instrument?

Artistbook og musikk ..

2009-11-23T09:02:00.002+01:00

Nå skal jeg snart stikke på skolen å få undervisning i hvordan jeg kan bøye plast. Hva må man ikke gjøre for å klare å gjennomføre artistbook eksamen.
Jeg starter egentlig ikke før klokken 12 i dag. skal gjennomgå hvorfor de aller fleste ikke sto på forprøven i musikkteori, for jeg tror ikke det var bare meg som strøyk, eller jeg vet ikke om jeg strøyk, har ikke fått vite noe enda. Men ja, huff. Kan ikke akkurat si at jeg gleder meg.

Har du mye å gjøre på skolen?
Hva er ditt beste minne? ( har med eksamenen min å gjøre)

For lenge siden sist..

2009-11-20T19:48:00.002+01:00

Første eksamen er ferdig. Jeg har mest sannsynlig skrevet bare møl, men så lenge jeg står, så er jeg fornøyd. Forprøven i musikkteori gikk rett i dass, ikke så rart, da jeg ikke kan si at jeg skjønner så mye. Så om noen har en enkel måte å forklare meg generell musikkteori? så tar jeg gjærne imot hjelp!

Nå i skrivende stund, sitter jeg å inntar Cola i et vinglass, bare for å få litt forrandring i hverdagen. Felleskjøkkenet ser helt jævlig ut, og det er min vaskeuke. Men ja, jeg skal skrubbe det i morgen. Kanskje koste litt senere i kveld. Vi får se, jeg er litt trøtt. Skriftligeksamen på 3000 ord på to dager, samt kanskje 8 timer søvn til sammen tar litt på. Men jeg kom meg igjennom det.

Sånn ellers så må jeg si at jeg gleder meg litt til jul. Ikke lenge igjen, noe som gjør meg glad, men stressa. Artistbook eksamenen min har jeg ikke begynt på å.. nei, kan nesten ikke tenke på det akkurat nå.

Men ja, hva gir man til en person som ikke ønsker seg noe?
Forslag til hva jeg kan lage i julegaver? Jeg har litt fantasi og inspirasjonstørke for tiden. Skulle hatt noen til å vanne på den av og til.

Sparket inn i virkeligheten igjen...

2009-11-01T12:00:00.003+01:00

http://www.eu.yildiz.edu.tr/doc/EILC/istanbul.jpg

Siden sist, var jeg på skolen en uke, før jeg reiste og lå 9 netter på et hotell i Istanbul.
Nå har jeg vært hjemme en uke. Jeg har blitt låst ute av rommet mitt, fått eksamensoppgave, ikke fått vasket klær, vært matforgifta, fått oppgaver, fått fravær og begynner å få vondt i halsen. Kan ikke si at det kom så mye godt uttav det å komme hjem etter Istanbul. Kunne godt bare ha blitt der.

Svineinfluensaen har kommet til Volda, og på grunn av det så har folk begynt å flippe totalt. Jeg fortalte læreren min at ei jeg lå på rom sammen med i Istanbul muligens hadde fått svinis, og det gjorde at jeg ble mer eller mindre isolert på skolen den dagen. Så koselig! NOT.

Nei, takke seg til lite søvn, fyll, moskè besøk og gåturer i 7 timer i strekk. Eller Starbucks. Kanskje jeg bare skal reise tilbake og bli der. Det var en skoletur, men jeg ser på det som en ferietur. Det var alt for mye folk etter min smak, men jeg hadde nok overlevd om jeg hadde prøvd.

Neida, jeg skal slutte å være så negativ. Det har bare skjedd så mye etter at jeg kom hjem. Litt stressa, litt deppa, men alt kommer nok til å ordne seg til slutt. Som om jeg bare ble sparket hardt inn i virkeligheten igjen. Men jeg ser alltid positivt på ting, så det er nok en mening med at alt dette har skjedd. Jeg får bare vente å se.

Kommer bilder fra Istanbulturen når jeg har tid.

jeg skal hjem..

2009-10-10T09:59:00.002+02:00

Frøyfart, hurtigbåten som går fra øya mi.

Da er jeg på vei hjem til sivilisasjonen. Der butikken er lengre oppe enn til 4. Der du kan kjøpe klær på butikken og ikke internett. Der du har minibank, og slipper å ta ut penger på butikken. Men jeg kommer til å savne øya mi. For der slipper jeg og stresse. Der slipper jeg å lage mat. Der er det frisk sjøluft hele året og jeg kan sove i min egen seng. Hjemme har jeg til og med tv.

Men noe jeg gleder meg til, er å møte vennene mine igjen. Jeg har savnet de.

Så først må jeg ta båten fra øya mi og til fastlandet, det tar ca en time. Så er det buss i en time fra Frøya til Hitra, og til slutt hurtigbåt i et par timer før jeg befinner meg i Trondheim.
Lengre orker jeg ikke å reise i dag, så i morgen reiser jeg videre til Volda. En busstur på 8 timer. Den bussturen er den jeg gruer meg mest til. Derfor orker jeg ikke å reise hele veien i dag. Jeg kunne reist innom Kristiansund og spart meg 3 timer, men da er jeg ikke framme før sent i kveld. Så da vil jeg heller slappe av i Trondheim en natt, kanskje møte noen gamle venner, eller broren min, og forloveden.

En av disse båtene tar meg til Trondheim.

Ferdig gravd, og iskald...

2009-10-08T15:55:00.002+02:00

Etter fire timer i vinden og regn. I joggedress og med hagehansker. Øreklokker som ropte ut coutrymusikk og mammas vintersko. Var jeg kjempesliten og ramla inn døra. Kastet klærne mine i vaskemaskinen og hoppet inn i dusjen. Våt og kald sto jeg der mye lengre enn jeg pleier, men har enda ikke klart å få igjen varmen.
Jeg har serriøst aldri følt meg så kald og sliten på samme tid. Trodde jobben skulle bli enkel. Men å grave ned 110 meter med telefonkabel, var mye mer slitsomt, tungt og krevende enn jeg hadde trodd. Pinnen jeg hadde med meg for å dytte ned kabelen, klarte jeg å knekke ikke bare en gang, men to ganger. Det gjorde at jeg måtte mer eller mindre sitte i det våte gresset for å klare å dytte kabelen ned i jorden. Så jeg så mer eller mindre ut som ein druktna katte da jeg gikk inn. (ikke bokstavelig talt da, det er bare noe vi trøndere pleier å si).

Så nå sitter jeg her å fryser litt og er sulten og lurer på om mamma og pappa kommer hjem snart, slik at vi kan lage middag og spise.

Hvordan er været hos deg?
Hvordan har du det i dag?

Regn, vind og telefonkabel..

2009-10-06T21:15:00.002+02:00

Bilde tatt i sommer
Meg i vannpiperøyk

I dag har jeg sovet lenge. Eller, ikke så lenge som jeg sov i går, men lenge nok.
Etter at jeg hadde stått opp og spist frokost, kom pappa hjem for å ha gravekurs med meg. Så var det bare å pakke seg inn i klær og begynne å grave. Det var faktisk mye artigere enn jeg hadde trodd, kom godt i gang. Men hadde fortsatt en del meter igjen da jeg la inn årene, eller spaden blir det kanskje. Sliten etter gravingen og iskald etter den sure vinden, lurte jeg meg inn for å slappe av. Så skulle jeg gå ut å grave litt mer, etter at jeg hadde fått varmen igjen. Men rakk å grave ett par meter før regnet begynte å hølje ned.

Resten av dagen gikk bare til å slappe av, spise middag. Snakke med mamma og pappa og sitte å se tv sammen med de og le av teite kommentarer.

Hatt en fin dag?
Gravd noe i det siste?

Hvorfor..

2009-10-05T18:19:00.003+02:00

Kunne jeg ikke gjort leksene mine når jeg skjønte det jeg skulle gjøre?
Hvorfor måtte jeg vente så lenge at jeg ikke skjønner hvordan?

Jeg har prøvd å lese i boka, men skjønner ikke helt sammenhengen. Det er bare snakk om terser og kvinter og septimer. Jeg vet selvsagt hva som er hva, men ikke hvordan jeg skal skrive triolene, og hvilke toner jeg skal kutte ut når det er snakk om moll akkorder eller D7 for eksempel.
Jeg angrer meg nå for at jeg ikke gjorde de tidligere, det må jeg inrømme.
Men jeg håper på at løsningen detter inn i hodet mitt, eller at en reddende engel plutselig kommer med en forklaring som jeg skjønner.

I dag har det forresten haglet hele dagen. Hvitt teppe av hagl over hele plenen. Ikke lenge til jul nå, så hærlig! Jeg gleder meg!

Mjau..

2009-10-04T16:28:00.003+02:00

Sussi, katten min

Det er deilig å være hjemme.
Varmt og godt.
Kakao og god mat.
Katter som stryker seg rundt føttene mine.
Kvelder foran tven.
Jeg koser meg.

En dag i trøndelag, er en dag uten regn..

2009-10-02T13:30:00.002+02:00

Etter 12 timer med reising.
En god natts søvn.
En god dusj.
Sitter jeg hjemme på øya mi og slapper av.
Jeg skulle kanskje vasket klærne mine.
Jeg skulle kanskje tatt koppene.
Men de kan vente litt, for det var så godt å sitte her å gjøre ingenting.

Hvordan har dere det?
Har dere/har dere hatt ferie?

Nå har vi vaska gulvet..

2009-09-30T21:30:00.004+02:00

Neida, jeg sang ikke på en julesang. Selv om jeg egentlig gleder meg veldig til snø, kalde kvelder og alt som har med jula å gjøre.

Men jeg har altså vasket og skurt, så nå er kjøkkenet flekkfritt og lukter reint.
Alt som gjenstår nå, er pakking og kanskje soving, og så hjemreise.
Jeg gleder meg.

I sted da jeg var ute og hoppa i vanndammer og var innom butikken en tur. Kjente regnet i ansiktet og ble søkkvåt, innså jeg noe.
Jeg har ikke bare en følelse av at jeg skal hjem. Jeg har en følelse av at jeg skal reise, og aldri komme tilbake. Og den følelsen gjorde meg lykkelig. Jeg var kjempeglad der jeg hoppet rundt i regnet.
Jeg aner ikke hvorfor.
Jeg elsker jo å bo i Volda.
Reiseavstanden til Molde er kort. Butikkene er åpne lengre. Jeg kan reise meg en tur til Moa, eller henge med de gode vennene mine.
Men allikevel er jeg lykkelig over tanken på at, " enn om jeg ikke drar tibake til Volda".

Jeg liker ikke den følelsen.

Jo, åsså vil jeg bare få gratulere mamma med dagen.
Du er best i verden du,
så snill,
så god,
så sterk.
Takk for alle de fine årene, og gleder meg til å oppleve enda fler.
Må si du har gjort en god jobb med oppveksten min.
Jeg endte jo opp med å ha egne meninger, stå på mitt, selvsikker, og ha stå-på-vilje.
Takk for at du har vært og er en så flink mamma.
Jeg er glad i deg
<3

Det er slike kvelder..

2009-09-27T02:48:00.002+02:00

Når alt er fint.
Når alt er hyggelig.
Når alt er moro.
At jeg føler at det er noen som mangler.

Bare noen som skulle vært der sammen med meg. Fått opplevd det samme. Kost seg like my, og spist burger som en flott avsluttning på kvelden. Fått hilst på vennene mine, noen for første gang. Eller sagt hei til gamle kjente. Bare vært der. Enda en å dele nye minner med, eller mimre om gamle.

For du manglet i kveld.
Slik som mange andre kvelder her i kalde og regnfulle Volda.
Men, jeg vet du har mye og gjøre, mye ansvar og mye å tenke på nå, og fremover i tiden som kommer.
Så jeg får bare vente..

Ørepropper ftw!

2009-09-20T02:41:00.002+02:00

Etter en fantastisk kveld. Dramavors med sinnsykt mange kule folk. Festing på rokken med Ultra Sheriff, og disco. Samt masse kjentfolk og allsang ute i røykearealet med Vømmøl. Utrolig morsomt og møte så mange hyggelig personer, spesielt slike kjekke karer fra trøndelag. Rosenborg, vømmøl og trønderdialekt til langt på natt. Men så ble jeg sulten og lei av de vonde skoene mine, så det hele endte med vannblemmer og at jeg gikk hjem fra byen uten sko. Altså bare i såkkene. Men moro, det var det!
Så rakk jeg faktisk å spise litt og slappe av, før brannalarmen gikk. Hyggelig slutt på kvelden synes jeg. Eller kanskje ikke. Var heller ikke mange folk som kom ut. Enkelte kom rett fra fest i tillegg. Jeg for min del, var sjeleglad over at jeg ikke hadde lagt meg. Noen ringte G4S, så de sa de skulle komme om 15 minutter. Hele bygget kan brenne ned innen den tid, men det tenkte de sikkert ikke over. Så da sitter jeg her. Med ørepropper og later som jeg ikke hører den grusomme lyden. For å stå ute i 15 minutter. Det gidder jeg ikke!!

min lille ferie

2009-09-15T23:34:00.003+02:00

Molde

Siden det ble masse jobbing i sommer og lite ferie. Så vil jeg velge å kalle de dagene jeg har vært her i Molde, en "liten" ferie. Hvor jeg slapper av, ikke tenker på lekser, ikke tenker på alt jeg skulle ha gjort, til en hver tid. Hvor jeg bare koser meg, tar litt bilder av den nydelige "tante" ungen min, koser og klemmer på henne. Får være litt sammen med besteveninna mi og kjæresten hennes. Bare tar livet helt med ro.
Men i morgen reiser jeg tilbake til Volda og skole, og håper på at disse dagene i Molde, har hjulpet litt på humøret.

Hvordan har du det?
Hatt en fin dag?
Gjort noe kult?

Eine Blome

2009-09-04T00:15:00.002+02:00

Dagen i dag hadde ikke den beste starten. Litt stress og frustrasjoner med oppgaver. Men jeg klarte å komme meg igjennom det. Og etter noen timer med avslappning og "nesten" soving. Så gikk jeg, Maria og mannen hennes ned til Mylna. En av de kosligste cafe'ene i Volda. Det er nesten litt flaut at jeg har vært i Volda i snart ett år til sammen, og aldri har vært der. Men en gang må jo være den første. Dette var mitt første møte med folk fra VOKS, og så åpne for nye folk og så hyggelige som de var. For noen flotte mennesker! Tror det er første kvelden i Volda, jeg har hilst på så mange på en gang.

Jeg drakk også min aller første kaffe Mocca i dag. Det var kjempegodt, hvorfor har jeg ikke drukket det før? Kanskje for at jeg ikke drikker kaffe, men kaffe mocca var noe helt annet.

Grunnen til at jeg har Eine Blome til overskrift, er hovedårsaken til at jeg befant meg på Mylna i det heletatt. Jeg ble invitert med på konsert. Og jeg må inrømme det, at det er en av de aller beste konsertene jeg har vært på, ihvertfall på en god stund. Utenom BaSix da, de er jo bare hærlige.
Musikken til Eine Blome var så levende, gripende og vakkert. Fiolin, kassegitar, klokkespill og sang, kan det bli bedre? Nydelig var det. Om de noen gang kommer tilbake, skal jeg ikke gå glipp av sjansen til å se de igjen. Det var virkelig verdt det. Fantastisk slutt på dagen!

Jeg vil sove!

2009-08-25T23:55:00.002+02:00

Du vet du har kommet tilbake til internatet og studentlivet. Når du skal på skolen klokka kvart over 8. Er sliten etter en lang dag, og alt du vil er å sove. Men de i tredje etasje har allsang til Rybak, og du hører det, selv om vinduet er igjen og du ligger med puta over hodet.

Da starter vi igjen

2009-08-18T08:35:00.003+02:00

Da var det skolestart igjen. Tusenvis av spente studenter samlet i kantina på BK. Noen gamle, noen nye, veteraner, lærere og utenlandsstudenter. Jeg både gruer og gleder meg til ett nytt år. Gruer meg mest, for jeg skal lære så mye nytt. Samt at jeg skal gå musikk, skrive noter, arrangering, hørelære, spille piano. Og ingen av de tingene kan jeg fra før. Men håper at jeg får god hjelp og undervisning. Og at vennene mine som skal gå musikk sammen med meg, vil hjelpe meg om jeg ikke skjønner det. For ellers, må jeg bytte til trearbeid eller leire. Noe jeg kan, men ikke er så stor fan av.

Jeg vet ikke om jeg gruer meg, eller om det er noe som feiler meg. Kanskje begge deler? Men jeg våknet i dag med magesmerter. Kanskje jeg har spist noe jeg ikke tåler? Jeg aner ikke, men håper de gir seg til jeg skal opp på skolen.

Så, nå er det ikke lenge til fulle studenter bråker på altanen. Til brannalarmen går på Heltne. Til lisensmannen kommer luskende, for å se om du har en tv du ikke har betalt lisens på. Til folk ringer på telefonen, å spørr om å få snakke med noen som ikke en gang bor i gangen din. Til folk banker i veggen for at du bråker. Eller spikrer opp bilder til langt på natt. Høres kanskje ikke så koselig ut. Men det er litt godt å høre at folk begynner å dukke opp. At det blir liv på internatet igjen. Godt, på en merkelig måte.

Sommerferien, som aldri ble noen ferie

2009-08-13T18:43:00.004+02:00

Etter 6 uker med jobbing. Nesten en og en halv uke med vannkopper, og noen dager fri. Skal jeg reise herfra. Bort fra øya mi, mamma mat og nyvaskede klær. Jeg kommer nok til å savne det. Pappa sa i dag at han var litt lei seg over at jeg skulle reise. Han kunne trengt arbeidskraften nede på fiskekjøpet. En som kan alt fra å heise, lese av vekt, pakke fisk, merke kasser, skrive ut lapper, skrive og sende seddler, samt følgebrev og trille paller. Han som jobber sammen med pappa kan kun å lese av vekten, og er for nærvøs, til at han klarer å heise. Pappa har prøvd å lære han med datasystemet, men det virker ikke. Så pappa blir litt hjelpesløs fremover. Siden han må mer eller mindre gjøre alt selv. Jeg liker ikke å reise fra pappa midt i krabbesesongen. Det er ikke så alt for lenge siden han ble hentet med sykehellikopteret. Han blir stresset, urolig og sliter seg ut med all jobbingen. Men det er vanskelig å planlegge skole og jobb samtidig. Ihvertfall når det er 14 timers reise mellom de to plassene.

Men i morgen reiser jeg ihvertfall. Skal være i tr.heim en dag. Også reiser jeg til Molde dagen etter. Gleder meg til å møte folk igjen. Blir for stille og litt for asosialt for meg utpå øya mi, om jeg er her lenge i strekk. To måneder er ganske lenge, så det blir godt å komme seg litt vekk. Tilbake til sivilisasjonen. Der butikken er lengre oppe enn til 4. Der jeg kan gå en tur på byen i helgene, eller bare dra på shopping. Ingen slike muligheter her.

I tillegg er det bare 10 dager til jeg skal i barnedåp, noe jeg gleder meg masse til. Samt 12 dager til bursdagen min. Blir bare 21 da, så er ikke så mye å feire. Jeg kan liksom ikke gjøre noe mer, fordi om jeg bir 21. Men håper på at det blir en liten feiring. Endten før eller etter bursdagen min.

jobb, jobb og jobb

2009-07-31T19:58:00.003+02:00

Jeg har lyst på ferie! Jeg savner vennene mine. Jeg savner det å sove lenge og sitte lenge oppe og bare fjase. Det er det sommern er til for.
Men denne sommern er visst til for å jobbe. Har jobbet i 4 uker nå, og har nesten to uker igjen, to uker med krabber. Så må jeg hive meg ut i hverdagen igjen.

Men gleder meg til barnedåp ♥ , og jeg tjener penger. Så har noe å glede meg til da.

Siden sist..

2009-07-23T11:29:00.002+02:00

Lenge siden jeg har blogget?
Jo, det er vel det.
Men siden sist så har dette skjedd:

- Vannkoppene er borte, men jeg har arr som vil vises resten av livet.
(Jeg har ikke klødd, helt sant, det ble bare slik)
- Jeg har hatt strekk i ryggen etter å ha løftet en eske på 25 kg feil. Men er frisk igjen nå.
- Jeg har har vært på jobb hver dag og pakket flere tonn med fisk.
- Jeg har tegnet.
- Jeg har slappet av og sovet.
- Vært på besøk til noen feriegjester og spilt spill.
- Sett Arn 1 og 2.

Og ellers så har lillegull ("tanteungen min") blitt 1 mnd gammel. Og hun blir bare mer og mer nydelig for hver dag som går.
Jeg har nå 3 uker igjen av arbeidet. Å og alt jeg ønsker meg, er litt ferie. Men det blir ikke noe av det i sommer. Men jeg tjener penger, så noe nyttig kommer det jo uttav jobbingen!

jeg er full av verkende, kløende kopper

2009-07-12T16:40:00.002+02:00

Har du sett dette før?

Dersom du har, så vet du mest sannsynligvis, at jeg, lille Eli Kristin har fått vannkoppene. Det blir sagt at jo gamlere man er, så kan utbruddet bli værre. Noe jeg er et levende bevis på. Jeg har de på øyelokkene, inne i øret, i nesen og i munnen. Lite hyggelig for å si det slik. Jeg har det også over resten av meg. Hele ansiktet, og inne i håndflatene. Og takket være svineriet, så gikk jeg glipp av en uke på jobb. Timer jeg kunne ha tjent penger. Men NEI, jeg sitter hjemme og er kvalm, svimmel og superslapp.

Jeg har nå hatt vannkoppene i en uke, og får masse teite spørsmål om hvorfor jeg ser ut, som jeg gjør. Brosjan kaller meg bare prikken og lillebroren min truer med å tegne streker mellom alle prikkene. Men formen er blitt litt bedre, så derfor var jeg ute på sommerfesten i går. Det var morsom og hele greia endte i at tanta mi pakka full Barethonhornet til mamma med potetgull og blåste så alt spruta over hele stua. De som tåler mest sprit og holder ut lengst, satt oppe til klokka var 6 og drakk. Pappa hadde ikke en gang sovet da jeg ramla uti stua klokka 1 i dag.
Så dagen her sitter jeg bare å slapper av og koser meg.

Åh, før jeg glemmer det.
Gratulerer med dagen Kristoffer og Steffen.

Hvordan har du det?
Vært på fest?

Kjenner noen som har bursdag i dag?

Gode og dårlige minner, fra en tid som er forbi..

2009-07-03T21:57:00.003+02:00

Da var juni, 2009 borte og forsvunnet for alltid. Den kommer aldri igjen. Det er kun minnene som gjør at den aldri forsvinner. Å her er mine minner fra juni 2009.

- Klassefester med den supre klassen min. Merkelig at det tok hele 9 måneder, før vi i det heletatt klarte å få til en fest. Der NESTEN alle var med. Desverre kunne ikke alle komme, noe som kanskje var like greit, siden jeg ikke hadde stoler.
- Siste innspurt av eksamen.
- Lite søvn.
- Lite mat.
- Tur til Hareid med kafè besøk og ny frisyre.
- Vasking, vasking, rydding, vasking og pakking.
- Fikk kleskurv fra naboer som flyttet for godt.
- Latter.
- Smil.
- Lange netter med jobbing.
- Banjokonsert på naboaltanen klokken 4 på natta.
- Døgning.
- Og det beste av alt. Lille Emmie, "tante" ungen min. Hun er noe av det vakreste jeg har sett i hele verden. En nydelig liten baby, som jeg gleder meg til å se vokse opp.

Nå er juni 2009, et nytt kapittel i boken som representerer livet mitt. Med både oppturer, nedturer. Det har vært den værste, men også beste måneden i hele mitt liv.

Nå er juli her. Og jeg er fullt igang med jobbing og strev. Merkes godt på kroppen, at det har vært lite tid til fysisk arbeid den siste tiden. Hele kroppen verker. Men forhåpentligvis, blir det kanskje litt penger av det!.

Hvordan har din Juni vært?
Jobber du i sommer?
I såfall, hva jobber du med?

JEG HAR BLITT "TANTE"!

2009-06-25T00:05:00.004+02:00

Har du prøvd det?

Siden sist har jeg :
- Øvd på fløyte, men det var litt vanskeligere enn jeg hadde trodd.
- Spist mamma mat.
- Sett Tv, noe jeg ikke har gjort på lenge. Ikke at jeg har savnet det så mye, men litt.
- Sett Max Manus, genial film!
- Spillt litt gitar.
- Spillt AtmosFear sammen med familien, kjempemorsomt og stressende brettspill.

Og det beste som har skjedd på lenge. Jeg har blitt "tante". Besteveninna mi har fått verdens søteste lille jente. Å jeg er så stolt og glad på hennes vegne. Hun er rett og slett nydelig. Hun er det vakreste jeg har sett i hele mitt liv, utenom besteveninna mi. <3>Har du opplevd noe vakkert i det siste?
Noen venner eller folk i familien som har fått baby?

Kveldstur med kameraet..

2009-06-20T02:05:00.003+02:00

Var ute før i kveld å tok noen bilder. Det var egentlig ganske avslappende. Dette bilde var det jeg likte best av de jeg tok. Men mulig jeg legger ut noen av de andre senere.
Tok også med meg fløyta mi. Satt på en stein å så på solnedgangen å spilte. Eller prøvde ihvertfall å spille noe. Følte meg egentlig litt som en havfrue der jeg satt. Bare at det ikke var noe vann rundt steinen.

Hvordan har du det?
Tatt noen kule/fine/morsomme bilder i det siste?

Snusmangel, en god ide for å slutte med snusing!

2009-06-17T18:54:00.004+02:00

Eli reiser snart,

Trillekoffert og gitaren tar hun med seg,
Til øya si,
det skal bli braa!
HAHAhah...
(not)

Jeg vil ikke reise hjem. Hadde det ikke vært for at kontoen er temmelig tom akkurat nå, og jeg ikke hadde hatt en jobb å komme hjem til. Så hadde jeg ikke reist. Jeg vil være i Volda. Ok, det skjer ingenting her. Alle studentene er reist hjem. Og, ja de aller fleste jobbene her i Volda er opptatt. Men det er bedre enn hjemme. Hvor jeg er langt unna alt. Det er liksom ikke en busstur unna besteveninna mi. Det er mer, båt,buss,båt og buss. Jeg kan ikke gå på butikken klokka 10, men må holde meg til at butikken er åpen fra 12-16. Jeg kan ikke gå på Landskape om jeg får lyst på kinesisk mat, men mamma's mat er mye bedre da.

Men det værste, uten tvil det aller verste (eller kanskje det ikke er så dumt?). Jeg har ikke mulighet til å skaffe snus! Å det stresser meg litt. For ja, jeg er blitt hypnotisert av dette avhengighetsstoffet, og nyter hvert sekund!
Om jeg hadde hatt masse penger, kunne jeg kjøpt meg et lite lager å ha med hjem, for jeg trenger uansett å kutte ned snusinga etter eksamensperioden. Der det gikk flere bokser i uka. Men som sagt er kontoen litt skral akkurat nå. Etter en nyinnkjøpt trillekoffert og ny hårsveis. Men det var verdt det. Så kanskje dette er et hint om at jeg skal slutte?
Men nok syt.

For her er det jeg gleder meg til:
- Spise mamma's mat.
- Få en klem fra folk i familien.
- Møte dama til storebroren min.
- Spille gitar og slippe å tenke på lekser.
- Lære meg å spille Irsk tinnfløyte.
- Jobbe og tjene penger.
- Ta bilder av øya mi.
- Kjøpe meg ny pc (om jeg klarer å spare nok penger)
- Snakke med folk på msn, spesielt besteveninna mi!.
- Få bilder av beibien til besteveninna mi og forloveden hennes.
- Tegne og illustrere noe spesielt.

Men det jeg gleder meg aller mest til i hele verden. Er å reise på besøk til besteveninna mi, å hilse på henne og den lille familien hennes. Holde lillebeibin, gå på trilletur, synge sanger og bare kose meg.

Hva gleder du deg til?
Kan du, ja DU ja, spille Irsk tinnfløyte?

Bildet er hentet fra : http://www.buysnus.com/Pictures/medium/32.jpg

Forandring fryder..

2009-06-16T18:39:00.005+02:00

"Bare de viseste og dummeste forandrer seg aldri."

Konfucius

I dag har jeg fått gjort masse, å dagen har enda ikke takket for seg.

Jeg har:
- Holdt på å forsove meg.
- Sittet ute i kulda å sett på regnet.
- Tatt buss til en plass jeg aldri har vært.
- Klippt meg og fått en hårfrisyre som jeg aldri kunne tenkt på før.
- Gidd en gave.
- Vært på kafè med en kjempegod venninne.
- Matet høner.
- Kost med kattunger.
- Lekt med leire.
- Fått et kunstverk.
- Vært med å valgt ut bilder til en utstilling (selv om de fleste allerede var plukket ut)
- Matet griser.
- Kjørt til sammen 10 tuneller, fem hver vei.
- Fått brød og ost fra naboer som har flyttet.

Å nå sitter jeg her. Blid og fornøyd med ny hårfrisyre!

Hvordan har du det?
Gjort noe nytt i det siste?

Hvordan skal dette gå?

2009-06-15T15:16:00.006+02:00

Rommet mitt ser ut som om det nettopp er blitt bombet. Kjøkkenet begynner å bli skittent igjen, det samme med gangen. Badet må skrubbes og lillegangen må vaskes over en gang til. Men hva gjør jeg? jo jeg sitter foran pc'en min. Sliten, trøtt og syter om det på bloggen min. Jeg reiser på torsdag, og egentlig så må jeg inrømme at jeg ikke har særlig lyst til å reise. Det er sikkert derfor jeg ikke har kommet noe lengre med ryddingen og vaskingen. For hver minste lille ting jeg kaster, så nærmer den lange reisen seg.

Besteveninnna mi hadde termin på torsdag, så babyen kan komme når som helst. Og jeg håper, med hele mitt hjerte, at den skal komme før jeg reiser hjem. Vil så gjerne hilse på lillegull før jeg drar hjem til fiskepakking.
Men om den kommer før eller etter jeg reiser, så skal jeg uansett besøke de i sommer å hilse på. Å det gleder jeg meg til. Mer enn noe annet i hele verden!
Så ikke stresse lillegull. Kom når du føler for det!
Tante kommer å hilser på deg uansett
<3 style="color: rgb(51, 204, 0); font-style: italic;">

Hvordan står det til med dere?
Nyter ferien for fullt?

Snakkes på fylla..

2009-06-08T07:20:00.003+02:00

Hva i all verden gjør jeg oppe nå?
Så tidlig?

Men når sant skal sies, så gikk jeg å la meg klokka 10 i går da og sovna rundt 11. Så da er det kanskje ikke så rart at jeg våknet klokka kvart på 6.
I dag skal eksamene leveres. Først skal vi lage utstilling, så skal vi svare på en evaluering og til slutt skal vi rydde alle klasserommene. Gleder jeg meg?
Joda, jeg gleder meg til klokken 3. Da er vi ferdig med å rydde, og jeg Eli Kristin, har offisielt ferie!!!
Da skal jeg rett på butikken og kjøpe inn alkohyler til i kveld. For i kveld, blir det klassefest, og om været holder seg slik, så blir det bålfest ved vannet.
Rart å tenke på at skoleåret snart er over.
Hvor ble det av tiden? Året her har jo gått superfort!

Så da, vil jeg ønske hele klassen min lykke til på eksamen.
Så snakkes vi på fylla!
:-D

For det meste er jeg glad, men..

2009-06-05T11:06:00.006+02:00

Dette er trist

Akkurat NÅ befinner de fleste av de gamle skolevennene mine seg på ettårstreffet på Namdals Folkehøgskole. De skal være der i hele helgen. Møte hverandre igjen, noen etter et år, andre som har vært på besøk flere ganger allerede.
Å her sitter jeg i Volda med eksamen til langt oppover ørene. Skulle så gjerne vært der å hilst på gamle lærere, sagt hei til folk jeg ikke har sett på over ett år. Å det hjelper ikke at jeg får meldinger fra folk som lurer på om jeg kommer, og at de synes det er trist, fordi de hadde gledd seg sånn til å møte meg. Merkelig hvor trist det går an å bli av ett par meldinger.

Men, jeg håper ihvertfall at de koser seg i Grong og at de hygger seg og fester litt for meg også. Skulle så gjerne vært der!

Hvordan har du det?

Har du gått på folkehøgskole? Om så, hvilken?

Det regner

2009-05-28T02:53:00.004+02:00

Midt på natten.
Det regner.
Det har gjort det lenge nå.
Det er vel Voldas måte å si farvell.
Voldas stemme som sier at "jeg vil savne deg".
"Jeg vil savne dere"
For nå er det ikke lenge igjen.
Før slitne studenter pakker sakene sine og forlater Volda.
Noen for godt.
Mens noen bare sier, på gjensyn.
Jeg vet ikke hva jeg sier.
Jeg sitter her tom for ord.
Should i stay or should i go?
Vanskelig å svare på.
Men det er enda noen dager igjen.

Si meg, hørte jeg Banjo Kari?

2009-05-24T03:57:00.005+02:00

Tjo og hei. Da var klokken alt for masse! Å jeg er oppe enda. Å i tilfelle du lurer, jeg sitter ikke oppe av fri vilje! FOR, jeg hadde egentlig lagt meg, men fikk ikke sove. Grunnen var glade mennesker som hadde nach på altanen rett bortenfor vinduet mitt. Eller, det er et vindu, vår altan og så de glade festmenneskers altan da. Men det spiller ingen rolle akkurat nå føler jeg. Men, mulig å sove? nope, ikke en sjans.

De starta klokka 03:00 med surt munnspill, gitar, tamburin og banjo! samt at noen klappet takten. Fikk høre alt fra selvkomponerte låter? til improvisering og ikke minst Bob Dylans sang "I shall be released"
Det verste med det hele, var at det faktisk var ganske fint å høre på. Det eneste, er at jeg nå er lys våken og nå har de roet seg. Jeg hørte noen som ropte at de hadde fått klager. Det var sikkert derfor G4S bilen kjørte lystig forbi her i sted.

Hvordan har du det?
Noen gang blitt vekt av banjo?

MGP 2009

2009-05-17T08:48:00.003+02:00

Plagiat?

Noen som fikk med seg Finlands bidrag? Noen som har hørt starten på refrenget før, i en annen sang?

Det gjorde nemlig jeg!

Jeg fant jeg fant

2009-05-13T20:29:00.006+02:00

Kamelot!

Mmmmm, vakkert!

Minner at jeg fortsatt ikke har avsluttet konkurransen min, da jeg ikke får tid til å tegne noe før alle eksamene er levert 8. Juni. Så, DU har fortsatt sjansen ;).

Dagene går for fort, i forhold til alt jeg skulle gjort!

2009-05-10T14:11:00.004+02:00

17. Mai nærmer seg. Slik som alle andre år. Å til en forrandring, gleder jeg meg faktisk til denne. For jeg kan ikke skryte på meg å være en stor fan av 17. mai. Hvert år hjemme på øya var en plage. Nye sko, ekle finklær og flaue øyeblikk. Jeg har enda ikke kommet over da vi hadde korpsmusikk for første gang. Det hadde vært greit nok om vi hadde et korps, men neida.
Siden det er så få som bor på øya mi, og vi har verdens minste 17.mai tog, så var det ingen musikanter å velge imellom. Det endte med en trillebåre, litt lyng og en cdspiller med korpsmusikk. Jeg har aldri vært mer flau,i hele mitt liv!
Men 17.mai i år, gleder jeg meg faktisk til! å det er din fortjeneste.

Hittil har jeg vært så heldig å sett hele 5 russ og 4 russebiler. Kanskje de er i Ørsta å fester? Ikke vet jeg, men får sikkert se en del, når Vengaboys entrer scenen den 15.mai. For ja, jeg skal på fest å mimre tilbake til da jeg var 14 år. Tror nok det blir en latterfyldt kveld. Jeg gleder meg!

Å ellers holder jeg på å drukne i eksamner og skriving. Dagene går for fort i forhold til hva jeg får gjort. Skriftlig eksamen på onsdag, og jeg føler at jeg kommer til å stryke.

Hvordan har du det?
Nærmer du deg eksamen?
Kanskje du er russ?

20 nys på 5 minutter.

2009-05-02T16:09:00.002+02:00

Ikke mye har skjedd siden jeg skrev sist. Eller, noe har skjedd. Jeg har vært på grillfest med folk fra klassen min. En av de mest geniale festene jeg har vært på. Startet klokken 4 på dagen og kom hjem ca klokken 3 på natta.
Jeg har fått enda fler eksamensoppgaver. Jeg visste jo at jeg skulle få fler, men skulle ønske jeg slapp.
Jeg har fått tilbud om enda en jobb. Som lærer på en skole i nabokommunen fra der jeg bor til vanlig. Noe som gjør at jeg har enda mer problemer med å bestemme meg for hva jeg skal gjøre til neste år.
Jeg må velge fag på skolen mellom den 1. til den 15. mai. Og aner ikke hvilke fag jeg skal velge.
Jeg må betale for ettårstreffet på folkehøgskolen før 11 mai. Bindende påmelding, og aner ikke om jeg klarer å komme meg dit en gang.
Og oppi alt dette, sitter jeg på rommet mitt og er syk. Influensa, om jeg ikke tror feil. Føler meg ihvertfall helt forferdelig. Slapp, sliten, svimmel, feber,hoste,vondt i bihulene og snørr og tårer.

Jeg vet at jeg syter, og har sagt mange ganger, at jeg aldri skulle ha slike innlegg på bloggen min. Men noe må jeg jo skrive.
Og iløpet av de 5 minuttene jeg brukte på å skrive dette inlegget, har jeg nyst mellom 15-20 ganger. Og jeg kødder ikke, skulle ønske jeg gjorde det, men nei.

Hvordan står det til med deg?

Dokumentarfilmfestivalen

2009-04-25T14:30:00.004+02:00

Ingerid Stenvold

Nå har den norske Dokumentarfilmfestivalen rammet oss her i Volda. Sene netter med billig øl. Sove ute i kø for å skaffe biletter og gratis grillmat i parken. Klager jeg? Nope. Akkurat nå har jeg det supert. Prøver å få gjort så mye skolearbeid som mulig. Eller eksamensarbeid heter det kanskje. Huff, jeg blir så stressa over å ha så mye å gjøre! Så derfor tar jeg meg fri på kveldene for å hygge meg sammen med venner. Sitte lenge oppe. Drite i å sove så mye og drikke billig øl. Går rundt i svime med et grønt armbånd på arma, som viser at , ja, hun her er sikkert interessert i filmer og har sett mange. en påstand som ikke har blitt sagt, å det er kanskje bra. For den stemmer forsåvidt ikke heller. For jeg går med dette grønne båndet, for å komme inn på fester, konserter og drikke billig øl.

I kveld er det faktisk dokfilm awards, å det er nesten skuffende å innrømme at, Jeg, Eli Kristin, har ikke sett en jævla film siden de begynte å vise de på tirsdag. Ikke en eneste en!.
Men jeg har vært på konsert, spist grillmat i parken, festa sammen med Ingerid Stenvold, så klager jeg? Nope. DOKfilm er konge. Volda er best!

Hvordan har du det?
Nyter våren og alt det vakre?
Har du vært på Dok-film?

Volda er vakker, når solen skinner

2009-04-16T18:09:00.003+02:00

Gåtur med to gode venner

Noen bilder jeg tok da jeg gikk tur rundt Rotevatnet på tirsdag.

Volda er vakker, når solen skinner.

Hvordan er været hjemme hos dere?

Hva synes dere om bildene?

Hjemmekos på øya mi

2009-04-09T00:40:00.002+02:00

Bli med i KONKURRANSEN min. Hittil er det bare 2. stk som er med.

(Et bilde jeg malte i 07)
Påske og hjemmekos.

De siste dagene så må jeg inrømme at jeg ikke har gjort så mye. Eller, jeg har vært ute å spilt landhockey og fotball sammen med familie og venner. Gått turer til butikken, ikke for å kjøpe noe, men for turen sin del. Men det å gå til butikken er ikke akkurat den lengste turen i verden da.

For på øya mi:
- Bor det ca. 35 stykker.
- Det er ca. 1,8 km med asfaltert vei.
- Har vi butikk, med et slags postkontor. Butikken er norges minste Coop forretning.
- Har vi ballbinge.
- Har vi skole, med 8 elever fra 1 - 10. Klasse.

Resten av dagene har jeg rundet Monkey Island 3 for 4 eller 5. gang. Det er et av de morsomste spillene jeg vet om. Har du ikke prøv det, så er det virkelig å anbefale! Det er et slikt spill hvor du må finne ting for å komme deg videre. Du må virkelig bruke hjernen for å få det til. Men siden jeg har rundet det en god del ganger nå, så må jeg inrømme at jeg ikke tenker så mye over hva jeg skal gjøre.

Så hvordan er deres påskeferie?
Har du noen gang prøvd noen av Monkey Island spillene?
Bor det flere enn 35. stykker der du bor ?

I'm going home

2009-04-03T00:48:00.005+02:00

Da var det PÅSKE FERIE!!

og den er velfortjent. Har jobbet som en gal de siste dagene med å bli ferdig med leireeksamen, slik at den kunne stå å tørke i ferien. Å tror du ikke lærerinna mi presterte å si dette i dag, " Ej tru ej må prate me na Jeanette (læreren i det andre faget), dåkke har jo så lite arbeide, at dåkk må få meir". Ikke akkurat slik hun sa det, men det var det hjernen min vridde det til. Altså, når vi sitter 12 timer på skolen og jobber. Når vi er på skolen i helgene å jobber og sitter hele nettene for å bli ferdig til siste skoledagen. Så vil jo ikke det si at vi har lite å gjøre? Eller er det jeg som har misforstått noe her?

Jaja, men nå er det i hvertfall påskeferie. Den etterlengtede ferien der jeg har store planer om å slappe av, lese en god bok og spise mamma middag igjen. Det er virkelig noe spesielt med mamma's mat.
Klokken ti på 11 tar jeg første bussen. Da venter en liten tur på nærmere 10 timer, dersom ikke noen av fartøyene bestemmer seg for å være litt forsinka. 6 av timene er på buss og 4 timer er på båt. Så jeg gleder meg til å komme helt frem.Da kan jeg slappe av, nyte livet og begynne å kjede meg.

Hvordan skal dere tilbringe påskeferien?
Flere enn meg som skal reise hjem ? Noen av dere som har lyst til å se hvordan øya mi ser ut?