Jeg har pussestøv i nesen!

I dag har jeg vært på skolen.
Blogg inlegget mitt i går, ble så dårlig.
Fant ut at det ikke var noen vits å dele det med noen.
Det kan være for at det ikke skjedde noe som helst i går.
Jeg hadde fri, så satt for det meste å spilte gitar.
Skrev en ny sang.
Men sånn utenom det, så skjedde det lite.

Men i dag har jeg vært flink.
Hele meg var full av pussestøv og olje da jeg kom hjem.
Har fått snakket med læreren om eksamensarbeidet mitt i tre.
Og fikk en forklaring som kunne gi hvem som helst bakoversveis.
Så om jeg klarer å gjennomføre det, det er en annen sak.
Men prøve, det skal jeg!

På disse to bildene, så ser du en treramme jeg har laget fra en planke.
Og en smørkniv som jeg har laget av en firkantet kloss.
Merkelig hvor mye du kan lage med en liten bit med tre.

Men nok om skole.
Nå sitter jeg her og spiller gitar.
Og studerer det rotete rommet mitt.
Nå er det så rotete, at jeg, jeg som elsker rot.
Begynner å få litt noia.
Så må nok rydde.
Huff!

Hvordan har dere det i dag da?
Noen av dere som skriver sanger eller dikt?

På 5 minutter. Ja, 5 minutter

Ikke så mye, er like moro. Som å se tanker og følelser.
Bli til figurer og farger på ett hvitt lerret.

Det er onsdag, og ja, jeg maler enda.
Men nå er bildet ferdig.
Langre tid til å fokusere på oppgavene jeg enda ikke er ferdige med.
Eller å tegne skisser og finne bilder til eksamensoppgaven vi har fått.

Det er litt moro.
Det å sitte der med ansiktet fullt av maling.
Stirrende på det ferdige produktet.
Det å vite.
At dette, har jeg laget.

Så nå sitter jeg å spiller gitar og synger.
Overdøver den lette trommingen av regndråpene på vinduet.
Fant ut at det var bedre, enn å sitte å deppe over været.
Ja, for her regner det.
Fra sol og varme, til regn.
På bare 5 minutter.

Forslag til noen fine sanger jeg kan lære på gitar?
Regner det der du er?

In the fall there's an early dawn, and the colors embrace the sun

Det å sette farge på hverdagen er viktig

I dag hadde vi maling på timeplanen.
Og ikke hvilken som helst type maling.
Vi jobbet med teksturer.
For deg som ikke vet hva en tekstur er.
Så kan du kjenne på håret ditt, en pute, en murvegg.
Tekstur er altså hvordan overflaten ser ut eller føles.

Vi blandet alt vi kom over inn i malingen for å få forskjellige teksturer.
Deriblant:
- Pulverkaffe -
- Sand -
- Sagspon -
og mye mer.

Ikke hver dag vi har slike dager på høgskolen.
Der vi sitter å dypper plastposer ned i våt maling.
Eller bruker alt fra kniver til potetstapper.
Men det var gøy!

Har du gjort noe gøy i dag da?
Liker du å male?

Shop till you drop

Dagen i dag
Har vært den beste på lenge.
Eller, festen på fredag, scorer også høyt.

Men å vase rundt på Moa.
Jeg, besteveninna mi og to kjempegode venner fra klassen.
Det var det beste på lenge.
Kanskje jeg bare trengte å komme meg litt bort?

Fikk shoppa litt i dag også. En skjorte, en taights, en ny bukse, en topp og en genser.
Brukte kanskje litt mye penger, men det var verdt det.
Trengte å få friska opp klesskapet mitt.

Så nå sitter jeg bare å koser meg og slapper av med en god bok.
Fin avsluttning, på en super dag.
Takket være Iris, Turi og Kristoffer
:D

Har du lest noen gode bøker i det siste?
Eller fått shoppa noe nytt?

Dei mjuke ord til hjarta gjekk

"Den fyrste song eg høyra fekk,
var mor sin song ved vogga.
Dei mjuke ord til hjarta gjekk.
Dei kunne gråten stogga."

Akkurat for øyeblikket er det denne sangen jeg spiller på gitar.
Jeg skal spille og synge den til babyen til besteveninna mi.
Når den lille hjerteknuseren kommer til verden, en gang i Juni.
Jeg gleder meg.

Jeg må ærlig inrømme, at dette er den fineste sangen jeg kan huske fra jeg var liten.
I tillegg til at den minner meg om hvor heldig jeg er, som har en så snill mamma som jeg har.
Som orker å lete igjennom kjempemange esker, for å finne sangboken.
Bare for å skrive ned akkordene på sangen for meg.

Like moro hver gang jeg ringer hjem.
" Ja, hva er det du skal ha sendt til Volda nå da?"
eller
" Ja, jeg visste du ikke ringte bare for å spørre hvordan været er"
Å hver gang, sender hun det jeg spørr om.
Eller gjør det jeg spørr henne om.
Mamma er snill.
<3

Hva er din favorittsang,fra da du var liten?

Can't remember when I last saw you laugh

Hva tror du det forestiller?

True Colors - Cyndi Lauper

You with the sad eyes
Don't be discouraged
Though I realise
It's hard to take courage
In a world full of people
You can lose sight of it all
And the darkness there inside you
Make you feel so small

But I see your true colors
Shinin' through
I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Your true colors
True colors are beautiful,
Like a rainbow.

Show me a smile then,
Don't be unhappy, can't remember
When I last saw you laughing
If this world makes you crazy
And you've taken all you can bear
You can call me up
Because you know I'll be there

And I see your true colors
Shining through
I see your true colors
And that's why I love you
So don't be afraid to let them show
Your true colors,
Your true colors,
Are beautiful,
Like a rainbow

Min sang for dagen,kom naturlig etter at jeg hadde malt det bildet. 

Har du en sang i dag?

Straff ?

En lysere tid i møte?
Det er noe jeg lengter etter akkurat nå. De siste ukene har ikke vært noe å skryte av.
Det er alltid slik at når en ting skjer, så skjer som regel en hel masse samtidig
Og i det siste, så har det vært litt vel mye.
Tror kanskje jeg brygger på den stygge influensaen.
Eller kanskje det er noe annet som feiler meg?
Men jeg tror det da,
at dette er straff for at jeg har hatt det så fint i det siste.
Eller har jeg egentli det?
Uansett,
nå når jeg ikke har hatt en så fin periode.
Så må det jo skje noe bra snart...
Kanskje det er lys i enden av tunnelen?

Er det fler som har det slik?
Når du har en bra periode, så må det skje noe ikke fult så fint, før det blir bra igjen?

Druktner mine sorger, i en flaske Cola

Noen av dere som vet hva dette er?

Ja.
Da sitter jeg her.
Skulle egentlig ha vært på skolen.
Har skikkelig dårlig samvittighet over at jeg er hjemme.
Henslengt i en stol på rommet mitt, å drikker cola.
Men sånt skjer. Er jo ikke noe jeg gjør sånn til vanlig.
Har jo vært en tur på skolen, men måtte tusle hjem igjen.
Hadde ikke noe lyst til å besvime imens jeg kuttet noe på båndsag.
Eller ende opp med å kutte av meg fingrene i avretterhøvelen.
Men går glipp av undervisning.
Blir hengende etter.
Får fravær.
!Blæh!

Skole eller lege? det tar vi i morgen

Dette var den verste bussturen jeg har vært på, i hele mitt liv.
Startet med å sitte på klappsete, i en ubehagelig stilling i over 1 time. Jeg satt på feil side og jeg satt feil vei, så uansett hvordan jeg vridde meg, så fikk jeg vondt i ræva. I tillegg ble jeg veldig kvalm. Så skiftet jeg buss. Den var bedre å sitte i ,men var fortsatt kvalm, så jeg satte meg til for å sove. Sovne gjorde jeg også. Som en stein i over en halv time i strekk. Så ankom vi Volda. Jeg reiste meg like før bussen stoppet, slik de aller fleste gjør. Jeg ville komme meg fortest mulig hjem. For regnet høljet ned utenfor. Sto med foten oppå kanten, litt på skrå. Så bråbremset sjåføren, slik at foten gled ned fra kanten og ned i midtgangen. Det kunne sikkert ha gått bra, men jeg fikk hele kroppsvekten og vekten av ryggsekken oppå foten. Det kom et smell og en knaselyd, som var så høy. At jeg hørte det igjennom den høye musikken jeg hadde på ørene. Og folk hadde det tydeligvis travelt. Så jeg måtte forte meg å hinke av bussen. Så nå sitter jeg her, med sammenbitte tenner og tårer i øynene, henslengt i en stol, med støttebandasje på foten. Å gruer meg til å gå til skolen i morgen. Om foten er så vond som nå, vurderer jeg heller lege, enn skole.

Men jeg fikk møte besteveninna mi da, som jeg er så glad i <3 så forstuet fot, var vel verdt klemmene og latteren.

Bodyguard?

Det der, var skummelt!
Hyggelig, men skummelt..
Ble nettopp hentet av naboen min. Hun hørte at noen sto og hvisket utenfor døren til korridoren vår. Så banket det, flere ganger. Hun spurte om jeg ville være med, for det var så skummelt å gå alene. Det skjønner jeg godt.
Tidspunktet, hagl på rutene, mørkt ute og i gangen og kun meg og naboen min som var hjemme. Var som å være med i en dårlig skrekkfilm. De utenfor kunne jo ha stått der med kniv, for alt vi visste. Åpnet døren ganske forsiktig. Og sto nesten som forsteinet i et par sekunder.
Skjer det der, om jeg er alene hjemme. Ka de bare glemme at jeg åpner døren.
Kan godt være bodyguard, men å gå alene, det skjer ikke. For det der, var skummelt!

Som Rubix kube, eller kanskje vanskeligere?

I morgen, den 5. Januar. Starter stresset igjen.
Nå som jeg nesten er restaurert og reparert etter eksamensperioden. Så kommer neste semester krypende. Binder meg på hender og føtter, og heiser meg ned i en brønn. Der skal jeg være, frem til sommerferien.
Har en følelse av at dette semesteret, blir enda verre enn det forrige. At det første semesteret er bare for at vi skulle få en liten følelse av høgskolenivået, før de stenger oss inne og spiser oss til frokost. Har en ekkel følelse i magen, om at dette semesteret blir vanskelig. Som Rubix kube, eller kanskje vanskeligere?.. Jeg gruer meg til i morgen.

Imens sitter jeg her, spiser meg kvalm på mandariner og lurer på hvordan jeg skal komme meg opp og på skolen til klokken 9 i morgen. Siden døgnrytmen enda ikke har kommet seg helt på plass, og jeg godt klarer å sove til både 1 og 2 på dagen.

Ellie Istapp

Ja da sitter jeg her. Som en potetsekk. Bare uten poteter, for det er ikke så veldig godt.
Merkes at jeg har kommet tilbake til hybellivet. Middagen besto av Grandiosa. Men, når sant skal sies, så er jeg stor fan av den orginale grandisen. Og jeg orket ikke å lage meg noe avansert, det fristet liksom ikke.
Har vært på butikken å handlet i dag. Så nå kan jeg bare sette meg tilbake, og nyte helgen. Hadde det ikke vært for at det er så ufattelig kaldt på rommet mitt. Jeg forbanner de som har satt inn slike varmeovner på rommene her jeg bor. Slike ovner som sparer strøm. Som ikke blir varmere enn 21 grader, på det meste. Men så varmt blir det aldri. De skulle plasseres på et fryselager. Så kunne de merket hvordan det er å bo på porse studenthjem på vinteren. Jeg liker at det er litt kaldt på rommet mitt. Brødrene mine lurte på om jeg ikke skulle konvertere til å bli eskimo da jeg var hjemme i jula. Men det var ikke noe i forhold til det her. Alt som mangler er noen kasser med fisk og et skilt på døren hvor det står "Kjølelager".

Forresten, er det noen av dere som vet hva dette er?

Starten på det nye året

Med et smell, eller to, kom det nye året.
Bare sånn plutselig, skiftet vi kalendere og begynte og skrive 09 istede for 08.
Vet ikke helt hvor det ble av 2008. Det året har gått skikkelig fort.
Merkelig, at etter at du har stappet i deg julemat og åpnet pakker. Sovet lenge og bare slappet av. Så kommer det en dag. Og når klokken da passerer 12, så er vi i et helt nytt år.


For min del så var det den roligste, og om ikke den kjedeligste nyttårsaften jeg kan huske. Ikke at den ikke var hyggelig, for det var den. Men, det var liksom ingen der. Ingen som sendte opp fyrverkeri. Storebroren min manglet også. Og søskenbarnet mitt. Så det ble liksom ikke slik det skulle bli. Men når sant skal sies, så var ikke jula slik den skulle være heller. Var liksom ett eller annet som manglet. Altså, sånn utenom julestemning.

I går reiste jeg fra øya. Klokken Kvart på 11 la båten fra kai. Så var det et varig stress med skifting fra båt til buss, og så tilbake til båt igjen. Trillebagen min takket for seg. Så den måtte jeg mer eller mindre bære gjennom sørpe og snø langs Trondheims gater. Samt at ei dame på bussen ikke var så veldig vennlig med gitaren min. Ikke den beste starten på turen for å si det slik. Ja, for turen var ikke på noen måte ferdig.
Etter å ha sittet 1 time å ventet på bussen, så begynte den uendelige reisen igjen. Hadde jeg visst hva jeg begikk meg ut på. Så hadde jeg aldri gjort det. Ca en 8 - 9 timer på buss, i tillegg til det jeg allerede hadde reist.
Klokken 1 satte jeg mine ben i Volda. Og ble ikke i så mye bedre humør, da jeg la merke til at det var dårlig brøytet. Eller, ikke brøytet i det heletatt.
Men altså, den trillekofferten skal brennes. Selv om det egentli var min feil da, som var så teit å ta me meg så mye. Blytong koffert, som du ikke kan trille. Det er IKKE å anbefale!
Så nå sitter jeg her. Halvdau (ikke bokstavelig ment) i en stol. Kan ikke beskrive hvor godt det var å komme frem. Men å reise fra klokken kvart på 11 til klokken 1 på natten. 14 timer i strekk. Det orker jeg ikke en gang til. Kommer jeg på noe slikt flere ganger. Vær så snill å slå meg i hodet med en stekepanne!