Jeg graver et hull i bakken..

Hver dag kommer jeg nærmere "dommedag" eller eksamensinnlevering som de fleste kaller det. Jeg prøver å holde motivasjonen oppe, men frykten for at jeg skal kollapse og ikke klare å levere inn i tide, at jeg ikke blir ferdig, gjør at motivasjonen forsvinner.
Jeg sliter generelt med alt som har med bacheloren å gjøre, og har dermed begynt å "bygge meg et hull i bakken". Ikke bokstavlig talt, men ja, noe slikt. Hver dag møter jeg motgang, og hullet blir større og veggene rundt meg holder på å kollapse. Noe som resulterer i, at dersom jeg ikke ser lyset som skinner der oppe over hullet, klarer og karre meg opp og får tak i litt motivasjon, kommer skikkelig i gang, så vil jeg forbli i det lille hullet. Hullet som jeg nå har begynt å kalle nederlag! Jeg håper jeg kommer meg igjennom det, at jeg klarer å karre meg opp, at jeg blir ferdig, og kan dekke til hullet. Men nå, så ser det mørkt ut her nedenifra.
Håper noen kommer med en stige snart!