Etter at jeg kom hjem fra skolen i går, slappet jeg av og så Peter pan, nydelig film, ikke tegneserien altså, den med mennesker. Å jeg begynte å grine. Ikke mye, men litt.
Så gikk jeg å la meg og sov i et par timer, for jeg hadde litt vondt i hodet, og da er søvn det eneste som hjelper.
Så enda en film etter at jeg sto opp, 200- årsmannen. Jeg kan virkelig ikke forklare. Av alle nydelige filmer jeg har sett, havner nok denne på toppen. Så fantastisk, så trist, glad, morsom, spesiell og vakker på samme tid. Jeg har aldri grått og ledd så mye på en gang før.
Jeg grein så mye at jeg nok en gang fikk vondt i hodet, og da jeg la meg for å skrive i dagboken min, så fortsatte jeg bare å grine.
Jeg pleier generelt å være i godt humør. Men er skjelden sint eller irritert, og jeg griner nesten aldri!
Så hva er det som feiler meg?
Har du noen gang hatt det slik?
Så hva er det som feiler meg?
Har du noen gang hatt det slik?
Er nok bare litt viltre hormoner, datra mi på 14 er akkurat likedan:))
SvarSlett