Ingen sure toner, ingen sure miner. Bare lykke.
Hun hadde glemt hvordan det føltes, det å være glad, det å smile uten noen grunn.
Stresset var nok det som trykket henne ned. Eller alle tankene som ikke ville gi slipp. De er i allefall blitt vasket vekk nå. Hjernen er ren igjen, og tom. Mer plass til unyttig informasjon, eller gode minner som vil holde seg der for alltid.
Kanskje det var Nemibladet hun hadde lest på båten hjem?
Kanskje det var den nye mobilen?
Eller bare det å være sammen med familien?
Men så mange variabler, er det ikke lett å vite hva som gjorde susen for henne.
Men hva betyr det.
Lykke er hva lykke er.
Om hun ble bitt, dopet eller hva det nå var, så har det ingen betydning.
Så lenge hun smiler igjen.
Over en måned siden jeg skrev sist. At jeg ikke skammer meg!
Men det er i bunn og grunn ikke så veldig mye å skrive om.
Jeg jobber, jeg spiser og sover.
Når jeg ikke gjør noe av det overnevnte, så ser jeg tv, sitter på internett eller kanskje spiller litt gitar. Jeg har lært meg 3 eller 4 sanger, men det er litt kjedelig å spille gitar alene. Jeg har i tillegg skrivesperre når det kommer til sanger, så jeg skulle nok ha hatt et år til med folkehøgskole for å friske opp skrivekløen.
Ellers har kameraet mitt ligget stille siden jeg kom hjem, jeg sitter inne i sola og går ut når det er overskyet.
Jeg har funnet ut at jeg er generelt en ganske merkelig person, som gjør det stikk motsatte av alle andre.
Er jo ikke mange som meg, som nyter sommeren inne!
Ting jeg gleder meg til:
* Krabbesesong
* Lønning
* Reise hjem til Volda
* Feste med gjengen
* Sommerfesten
* Sove lenge
* Se hele serien AlloAllo! med familien.
Jeg har mye å glede meg til, så dette blir nok ikke den verste sommeren i verdenshistorien.
Selv om jeg kjeder meg, og savner folka i Volda og Molde!
