Tanker...

Av og til glemmer jeg hvor fint vi hadde det.
Hvor enkelt vi hadde det.
Når vi bare hadde hverandre.
Når det var bare oss to.
Av og til glemmer jeg all latter.
Alle smil og gode minner.
Hvor godt vi hadde det.
Det virker som om alt det vonde var det som ble igjen.
Hvor ensom jeg ble da du fant den store kjærligheten.
Hvor glemt jeg følte meg da dere startet familie.
Likeså hvor lykkelig jeg ble når jeg endelig skjønte at du fortsatt hadde tid.
Tid til meg.
Lille egoistiske meg.

Av og til glemmer jeg hvor fint vi hadde det.
Når vi mister kontakten.
Når de lange samtalene blir korte.
Når meldingene uteblir.
Likeså hvor glad jeg blir når vi finner sammen igjen.

Igjen er vi i samme situasjon.
Du merker det kanskje ikke.
Du ser det kanskje ikke.
At meldingene uteblir.
At samtalene blir kortere.
Vi har alltid funnet tilbake før.
Men denne gangen virker det annerledes.
Det som før skjedde brått.
Har nå skjedd over tid.
Du har så mye som skjer rundt deg.
Jeg går rundt i samme gamle rutine.
Når du er på oppdagelsesferder og lever livet.
Har jeg så alt for mye tid alene.
Alt for mye tid til å tenke.
Alt for mye savn.
Alt for mye meg.
Egoistiske meg.
Alt for mye.