Mange dager, og flere skal det bli

Da var det kjempelenge siden jeg skrev i Bloggen sist. Har vært så opptatt med eksamener i det siste nå, at jeg nesten ikke har hatt tid til annet. Har jobbet så mye som mulig, eller det var vel kanskje litt å ta i. Kunne sikkert ha jobbet enda bedre. Men jeg har kommet igang med alle da. Mer eller mindre ferdig med den ene, den skriftlige som skal leveres inn før den 5 desember. Jeg hater tidsfrister, 5. og 15. er to tall som har innprintet seg oppi hodet mitt nå. Helt grusomt hvordan to tall klarer å gjøre slik skade. Ja, for det er faktisk skade! Men har fått gjort mye denne uken, mest for å konpansere for helgen. Pluss at det meste av andre ting i livet mitt går ganske bra, så da har jeg ingen grunn til å klage. Annet enn på eksamene.
Torsdag og Fredag har vi ikke hørt noe annet enn at vi bruker maskinene på sløydverkstedet feil. Læreren er ikke ute etter å ta noen, han ønsker bare at vi skal være forsiktig, slik at vi ikke skader oss. Ja, for det har skjedd. To ganger, men det var heldigvis ikke så veldig alvorlig. Men er så irriterende, at enkelte ikke klarer å lære seg noen enkle ting!
Men jeg skal ikke syte, i dag, eller om 8 timer skal jeg stå opp, skal ta bussen klokka 10 på 10. Skal møte besteveninna mi, og gleder meg noe sykt. Er lenge siden jeg så henne sist. Lurer sånn på hvordan hun ser ut. Om magen har blitt litt større. Ja, for besteveninna mi skal bli mamma. Å jeg skal bli "tante". Gleder meg noe sykt!

Redd for å sove, snøen er skummel

Da var snøen kommet tilbake til Volda igjen. Det som så ut til å bli et slapsete og ekkelt føre. Gikk til å bli ett glatt og ekkelt føre. På 3 dager har det snødd nesten en meter. Jeg tuller ikke. 1 meter med snø. Det er i allefall et par centimeter for masse. Pluss at snøen er skummel i tillegg.

Snøen som ligger på taket og vokser, kan ikke være så grei å bare ligge der. Neijda. Den skal så absolutt falle ned. Rett utenfor vinduet mitt. Hver gang det faller ned, så høres det ut som om noen står å banker på vinduet mitt. Noe som er umulig, i og med at viduet mitt er ganske høyt oppe. Det minner meg om at ,dersom det skal brenne her på Porse, bør det skje når det er snø, slik at jeg har noe å lande i. Dersom det ikke er snø, brenner jeg heller inne. Ja, men tilbake til snøen. Det er skikkelig skummelt. Jeg er mørkeredd og husredd, og når du ligger på rommet, det er mørk og stille. Plutselig så høres det ut som om noen banker på. Da er det, i mine øyne lov til å bli redd. I hele dag har jeg hørt dette. Slik er det enda, blir bare mer og mer som faller. Kommer til å bli en grusom kveld. Det blir skummelt, jeg gruer meg skikkelig.
Kanskje jeg bare skal unngå å sove. Nei, da blir det nok verre. Hjelper sikkert å sove, så lenge jeg ikke våkner av denne skumle snøen.

3 Timer

Bestevenninnna mi
Du er for langt unna
når jeg trenger en klem
3 timer er ikke langt
dersom du har tid
men det har jeg ikke
ikke nå.

For meg, kan du godt sove hele dagen
Du kan gjøre akkurat hva du vil
Gå uten sminke,
du er like vakker uansett
Være sur og sliten,
du har lov til det
Snakke om beibien,
Jeg vil mer enn gjerne høre.

Jeg vet du har det bra
At dere har det bra
Du å beibien du bærer i magen
Jeg kjenner det på meg
Det gjør meg glad
Og jeg er så utrolig glad i deg!!
Skulle bare ønske
At du ikke var så langt unna
når jeg trenger en klem,
eller noen å snakke med
Du skjønner meg så godt
Ingen kan ta din plass
Jeg savner deg

Lever i håpet

Jeg hater klokka. Eller tid generelt. Jeg har alltid levd i det håpet om at, Jo jeg har god tid. Det har jeg altså ikke!. Eksamener som hopper oppå hodet mitt når jeg skal sove. Mareritt om prøver og karakterer. Drømmer om maskinene på sløyden. Og når Eli har alt for mye å gjøre, så blir hun stresset. De som kjenner meg vet hvordan jeg da blir, men kan godt skrive det allikevel. Når jeg blir stresset blir jeg lett irritert, sur fordi jeg får vondt i skuldre og nakke og ingen av de tingene jeg skulle ha gjort, blir gjort. Irriterende? Ja, det er det virkelig!
Denne helga, var på en måte, den siste helgen jeg kunne slå ut håret, og hygge meg sammen med venner. For regner med at når jeg begynner å bygge på modellen, når jeg har det sånn alveis klart. Så kommer jeg til å bo på skolen. Det som kommer til å skje da, er at tiden blir for knapp. Da får jeg sikkert ikke til å gjøre alt jeg skulle ha gjort. Typisk meg = tidsklemme. Klokken går for fort når jeg har det gøy, klokka går for sagte når jeg kjeder meg. Ikke bare har jeg 4 uker på byggeeksamen(arkitektur), men jeg har i tillegg, en skriftlig og praktisk eksamen til (visuell kommunikasjon). Og de er ikke hver for seg. De går samtidig! SAMTIDIG!. Det er bare utrolig unødvendig, det mener i allefall jeg!..
Når jeg er ferdig meg alt dette, kommer jeg til å være et nervevrak, om jeg ikke allerede holder på å bli ett. Kjennes litt slik ut. Men når jeg er ferdig, er det Jul, og jeg skal hjem. Gleder meg! Godt å ha noe å se frem til..

Sene kvelder

Kvelder, sene kvelder.
Når alle har lagt seg, og sover, og besteveninnen min har sagt god natt.
Sitter jeg oppe.
Da er det bare meg. Meg og gitaren min.
Min sorte Morgan gitar.
Har hatt den i over 1 år nå. Noe av det kjæreste jeg eier.
Små hakk og merker har den. Gamle strenger og litt støvete.
Men den er min, det er min gitar.
Så når det er mørkt utenfor, og stille over hele Porse, hender det seg, at du kan høre små toner fra rommet mitt.
Ikke så høyt at jeg vekker naboene, men akkurat passe høyt.
Triste sanger, glade sanger, undrende sanger. Eller bare melodier jeg liker.
Den er god å ha, når nattemørket kryper inn i rommet mitt. Å jeg vet at jeg er helt alene.
Da sitter jeg i mørket, sammenkrøllet i stolen, med gitaren i fanget.
Meg og gitaren, mot ensomhet og mørket.

Lenge til jul

Tanker
Hodet eksploderer snart
alt for mye
sykdom
savn
lekser
eksamen
orker snart ikke mer
Orker ikke

Bekymret
trist
lei
oppgitt
stresset
jeg vil bare hjem
Det e så alt for lenge til jul

Vær eller uvær?, det er spørsmålet

Jeg har funnet ut, at Volda, har veldig skiftenede vær.

<---I går da jeg gikk til skolen, var det svalt. Nesten varmt ute.
Himmelen var klar og fin. Selv om det er blitt mørkere. Kunne jeg skimte husene og lysene over hele Volda. Kunne se fergen som gikk over fjorden.
Slik var det fra jeg sto opp, til jeg gikk å la meg.
Ble kanskje litt kjøligere på kvelden, men det er ikke mye.

I dag derimot --->
Våknet jeg til en tåkedekket Volda. Som ett teppe, som om Volda hadde blitt pakket inn for dagen. Dotter av tåke som samlet seg. Dannet store klumper med tåke som bare svevde rundt i sentrum og over fjellene. Å når du trodde at tåken hadde lettet. Hadde den bare flyttet seg til en annen plass. Selv med dårlig sikt, selv med litt klam luft, så var det utrolig vakkert å se på.
Det var også litt varmt i været i mårrest da jeg gikk til skolen. Men det skiftet fort utover dagen. Gikk fra å være svalt og behagelig, til bitende kaldt. Bare på noen timer.

Voldas vær veier, er uransakelige, og av og til litt usmakelige.

Tåketeppet ligger tett rundt føttene mine
Holder meg nede til jorden
Når alt jeg ønsker, er å sveve
Mot himmelen
Opp, opp
mot det ukjente
mot skyene
der kan jeg hvile
Sove på en sky
Sveve, langt langt oppe
men tåken holder meg nede.

Merkelige dager

I dag, som alle andre dager siden august.
Har vært en litt merkelig dag.
Nye venner, ny plass, ny klasse og ny skole.
Hvem hadde trodd,
at det å begynne, nesten helt fra starten igjen,
kunne være så bra.
Folkehøgskolen ligger som et minne nå.
Mer som et minne, enn som et savn.
Så klart savner jeg plassen, og uten tvil vennene jeg fikk.
Men, vi holder kontakten. Norge er jo ikke så stort.
Gleder meg til hver nye dag her i Volda.
Selv når jeg kjeder meg, føler jeg meg hjemme her.
Merkelig at du får denne følelsen, etter bare ca 3 måneder.
Men det er godt, har det ganske bra for tiden.
Og om jeg blir lei, eller trist eller sint.
Så vet jeg at jeg har gode venner.
Venner som forstår.
Så uansett, skal jeg klare dette.
Uansett.