Når alle har lagt seg, og sover, og besteveninnen min har sagt god natt.
Sitter jeg oppe.
Da er det bare meg. Meg og gitaren min.
Min sorte Morgan gitar.
Har hatt den i over 1 år nå. Noe av det kjæreste jeg eier.
Små hakk og merker har den. Gamle strenger og litt støvete.
Men den er min, det er min gitar.
Så når det er mørkt utenfor, og stille over hele Porse, hender det seg, at du kan høre små toner fra rommet mitt.
Ikke så høyt at jeg vekker naboene, men akkurat passe høyt.
Triste sanger, glade sanger, undrende sanger. Eller bare melodier jeg liker.
Den er god å ha, når nattemørket kryper inn i rommet mitt. Å jeg vet at jeg er helt alene.
Da sitter jeg i mørket, sammenkrøllet i stolen, med gitaren i fanget.
Meg og gitaren, mot ensomhet og mørket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar