Dette var det siste jeg trengte..

3 dager til sangeksamen, og jeg begynner å bli skikkelig forkjøla..
Er kjempesliten, vondt i halsen og tett i hele hodet. Har fått masse tips til hvordan jeg kan bli bedre, men jeg orker ikke å gjøre noe av det, vil bare sitte stille og ikke gjøre noe.

Eli er...

.. en merkelig person, noe jeg er ganske stolt av, for det tilsier at det er mindre sjanse for å finne noen som er merkelig som vet det, slik som meg, enn det er å finne noen som er merkelig, men som ser på seg selv som en normal person. Jeg sier ikke at jeg ikke er normal, det ville vært en løgn, for jeg er ganske normal, men kanskje pittelitt mer merkelig enn normal. 
Et eksempel hører jeg dere rope i det fjerne! Vel, lørdag den 14. mai brukte jeg store deler av kvelden til å se på komedieshow. Det er jo ikke noe merkelig, kanskje litt mer trist at jeg sitter en lørdagskveld alene på rommet mitt i mørket og ser på en komiker som snakker om alt mellom himmel og jord. Det merkelige er vel heller det at jeg iløpet av de fem timene jeg så disse showene, så hadde jeg konstant latterkrampe. For de som kjenner meg, så vet de fleste at latterkrampene mine er ikke bare et par minutter med latter, for så å dø ut i en flau stillhet, neida, jeg ler til jeg har tårer i øynene, har vondt i magen og får hodepine. De som kjenner meg kjenner i tillegg til den merkelige latteren min. Siden jeg har mange naboer her i studentblokka, som ikke kjenner meg, så hørtes latteranfallene mine kanskje mer ut som om Porse blokk A, ble invadert av hekser med metalldetektorer. 


Dersom det ikke er merkelig nok i seg selv, har jeg også brukt en liten halvtime på å tegne etter en dinosaur jeg fant på internett og malt den i lystige farger og snakket for den samtidig som jeg malte den. Et eksempel på det jeg sa vil dere kanskje ha, noe dere skal få. Jeg malte en blomst i munnen på dinosauren og satt å sa for meg selv, " Jeg er en liten dinosæwr som hopper rundt i gresset og spiser blåmster, men mamma sier jeg ikke får spise andre enn de lystige som vokser midt i parken", deretter gikk jeg rett over til en linje fra filmen Bambi av Disney " Du kan kalle meg en blomst visst du vil det." Ellers satt jeg bare å lagde dinosaurlyder samtidig som jeg prøvde å gjenskape ansiktsuttrykket til dinosauren jeg tegnet etter i mitt eget ansikt.


Nå lurer dere sikkert fælt på hvordan dinosauren jeg tegnet så ut, så her kommer et bilde.

Ansiktsuttrykket mitt derimot skal jeg spare dere for. 
Jeg håper dere, ja du der som leser dette innlegget har det superdupert og er like lykkelig som den blomstspisene dinosauren.

Er du merkelig slik som meg? Gjør du slike rare ting?

Harry Potter shoes..

Venninna mi Kristin spurte på fredag om jeg kunne male Harry Potter motiv på skoene hennes, som en bursdagsgave til henne, selv om den ikke er før den 25. 


Jeg begynte tidlig lørdag morgen på skoene og rundt midnatt var skoene ferdige. Slik ble de.

Jeg ble invitert på filmkveld hos henne i går, og hadde det kjempekoselig. Spiste karameller og så Horton Hears A Who og Sharkes Tales. Hun fikk skoene sine og det varmer hjertet mitt og gir meg et smil om munnen når folk er så takknemlige over det de får :D Kristin ble kjempeglad og det er alt som betyr noe!


Dette er noe jeg virkelig liker. Skulle ønske jeg kunne jobbet med dette. Alt annet for tiden er ikke så moro.

Hva synes du?

Tim Burton Shoes..

Da har venninna mi fått skoene, så da kan jeg vise de frem her.

Hun likte de kjempegodt, og det er alt som betyr noe :) 

De tre øverste bildene er " The Corpse Bride" motivet. Jeg valgte i tillegg å legge til bakgrunn fra " The Nightmare Before Christmas" for å binde skoene sammen. 


De tre nederste er " The Nightmare Before Christmas" motivet. 


Startet med å grunne skoene som opprinnelige var brune med grønne blomster i hvitt. Tegnet opp motivet og blandet bakgrunnsfargen. Så malte jeg hvert motiv og forsterket linjene rundt motivet med tynne svarte linjer. Linjene ble malt på, og tok kjempelang tid!


Alt i alt tok det ca. 3 dager å male de. Grunning og tegning tok rundt 12 timer.
Jeg ser nå i ettertid at jeg glemte å male den røde linja på edderkoppen, men hun la ikke merke til det, så da har det jo ingen betydning. 
Jeg brukte akrylmaling som er så godt som vanntett, og skulle hatt noe til å dekke motivet slik at det ikke blir ødelagt, men jeg aner ikke hva. 


Hva synes dere? Hadde dere blitt glade for dekorerte sko i bursdagsgave? :)

Eli leker med sko dekor...

Venninna mi ville jeg skulle dekorere et skopar hun skulle få i bursdagsgave, bare for å få de litt ekstra spesielle. Jeg valgte Tim Burton motiv, siden vi begge er stor fan av Tim Burton. Jeg er stolt over resultatet og håper hun liker de :D


På den andre siden så har jeg nå fått kommentar på didaktikkoppgaven min, den gikk rett vest, så jeg har alt for masse jeg må fikse på til den 27. Mai. Dersom jeg hadde levert de i dag så kunne de ha trekt hva som helst, jeg hadde garantert strøket uansett. Så hva jeg må gjøre for å få de bra nok aner jeg ikke, men jeg får ihvertfall prøve så godt jeg kan. For stryker jeg i dette faget, får jeg ikke ta eksamen i det andre faget jeg tar dette semesteret.


Krysser fingrene for meg selv. 
Her er en liten smakebit av skoene jeg har dekorert, resten vil komme opp på bloggen når venninna mi har fått gaven :)

Hva synes dere? 

Kaarstad plugged!

Kaarstad plugged!

Av Lillian Bigton

3.mai 2011 var det konsert på Kaarstadbygget på Høgskulen i Volda. Det var 5 elever fra bachelor i musikk som stod for konserten. Konserten var et arbeidskrav i emnet utøving og formidling, og ble holdt på rom 202 i tredjeetasjen på Kaarstad klokka 1900. Konsertlokalet var et ganske lite klasserom, men dette var ikke noe problem i forhold til lyden så vidt jeg kunne høre. Bandet bestod av Adrian Hoff på trommer, Sondre Stang Midtbust på bass/elgitar, Åge Staurset på bass/elgitar, Nina Studshammen på vokal og Henrik Solberg på elgitar/kassegitar og vokal. Til å styre lyden hadde de fått med seg Camilla Frantsen, Stine Eikefet og Mattis Moviken som også går/har gått på samme linjen som bandet.

Repertoaret bestod av pop, rock og blues og det gikk en fin rød tråd gjennom konserten. De startet med ”Leila” som er en Claptonlåt. Dette var en god start på konserten og satte tonen for resten av sangene. Videre fikk publikum høre låter av bl.a. John Mayer, Beatles, Gary Moore Og Bigbang. Vokalistene vekslet mellom å synge sammen og å synge hver sin gang. Jeg vil trekke frem fremførelsen av John Mayers ”Your body is a wonderland” som spesielt bra. Både vokalisten og bandet gjorde denne på en svært fin måte. Videre synes jeg også at ”Home” av Edward Sharpe and the Magnetic Zeros fungerte godt. Det var ikke så godt å bli klok på når denne sangen faktisk var ferdig for bandet begynte på igjen flere ganger etter at de tilsynelatende var ferdig. Det var et morsomt påfunn som de også valgte å avslutte konserten med. De fleste sangene var mer eller mindre godt kjente låter som sikkert mange har hørt fra før. ”Let it be” og ”House of the risring sun” var i så måte sikre kort. Jeg synes de har vært flinke til å velge sanger som har gitt konserten en helhetlig følelse.

 Det var dessverre ikke mange som hadde møtt opp for å høre konserten. Jeg vet ikke om de hadde promotert seg selv på noen annen måte en å lage en facebookgruppe der jeg fikk min invitasjon. Jeg kunne i alle fall ikke se noen plakater eller lignende. Det var for øvrig et lite lokale så sånn sett passet det greit at det ikke var stappfullt med folk. Jeg syns det virket som om de hadde god kontroll på sangene de fremførte. Det var uformell stemning og det virket som om de hadde det gøy mens de holdt på. Samspillet satt bra og det virket som om de var sikre på fremføringen. Generelt sett så var det etter min mening høyt nivå på hele bandet og sangene som ble fremført. Noen ganger synes jeg at vokalen druknet litt i forholdt til instrumentene, men stort sett så var dette på plass. Konserten varte i omtrent en time og det opplevdes som passe langt.

Det jeg fikk ut av denne konserten var enkelt og greit en god musikkopplevelse. Selv om repertoaret ikke er det jeg personlig hører mest på så var det en fin opplevelse og det er jo alltid noe spesielt med å høre noe live – uavhengig av sjanger. 

Konsert med Volda skulekorps søndag 27. Mars klokka 17:00 på Berte Kanutte.

Konsert med Volda skulekorps søndag 27. Mars klokka 17:00 på Berte Kanutte.

Skrevet av: Eli Kristin 

Dirigent: Ingvild Haram.

Leder for perkusjonsgruppa: Lars Evensen Sagstuen.

Nils Olav Johansen.

Volda skulekorps etter konserten, søndag 27. Mars. Foto: Eli Kristin Melkvik

Konserten starta med tre innslag av Volda skulekorps. Alle tre var skrivne og arrangerte av Jan Magne Førde frå Brazz broders.

Det første innslaget var eit stykke som het Kongolela, som var skrevet og produsert i Afrika.

Starta med rytme frå perkusjonsgruppa og utvikla seg. Stykket hadde flott bruk av dynamikk, noko som dirigenten med god kontroll, overførte til korpset. Korpset og dirigenten hadde god kommunikasjon under heile stykket og tre elevar improviserte fram nokon framifrå soloar på tromme.

Under stykket var det også eit innslag frå drilljentene. Dei hadde eit godt arrangement og god rytmesans. Dei ga stykke noko ekstra, dei gjorde at i tillegg til å høyre musikken, så fikk du også sett musikken i bevegelse. Stykket enda med eit smell, applaus og mange smilande ansikt. 

Det andre innslaget var stykket Ejala, også skrevet og produsert i Afrika.

Dette stykket var rolig og godt utført både harmonisk og rytmisk, ikkje berre frå komponisten si side, men også korpset som framførte med stålkontroll. Vi fikk høyre soloinnslag frå Peter på alt saksofon og frå Øystein på tuba, til stor applaus frå publikum.

Det siste innslaget var stykket Brazzissimo, som ble skrevet i haust.

Dette stykket var fengande og flott utført av korpset. Dei hadde god kontakt med dirigenten og stykket hadde god flyt, noko som viste at elevane ligg på eit høgt nivå. Drilljentene sitt arrangement til dette stykket var flott samansatt.

Så var det to innslag frå drilljentene. Dei hadde valt ein song frå musikalen Hairspray og Quincy Jones sin song Soul Bossa Nova

Det var to herlege innslag som var både underhaldande og fint å sjå på. Dei var godt koordinerte og veldig flinke.

 

Dei neste som skulle framføre var Volda Skulekorps sine aspirantar.

For dei som ikkje veit kva ein aspirant er, så er det dei som nettopp har starta, nybegynnarane. Instrumenta de spelte på var tverrfløyte, saksofon, trompet, klarinett og trombone. 

Dei spelte tre innslag under leiing frå Aksel Farstad.

Det første var ein fanfare for fløyte. Det var tostemt og flott gjennomført.

Så var det Blinke Blinke Stjerneklar som ble spelt av alle aspirantane, og til slutt fikk vi høyre Alle fugler fleirstemd.

Dei var skikkelig flinke på instrumentane sine. Dei var samspelte og flinke til å lese notar. Nokon svært lovande korpsmusikantar.

Så var det en pause med sal av kakar, kaffi og lodd.

Etter pausen så starta det med eit elevband med Nils Olav Johansen i spissen.

 Bandet besto av to gitaristar, ein bassist, ein saksofonist, ein på tromme og ei på tverrfløyte.  Dei spelte jazz inspirert musikk og starta med ein song frå Django Reinhardt. Det vart sagt at dei ikkje hadde spelt saman lengre enn ei veke, og eg fikk hakeslepp når dei begynte å spele. Dei hadde godt samspill, god kommunikasjon seg imellom og ein på tromme som hadde stålkontroll over rytmen under heile songen.

Neste innslag var Take The A Train, og denne songen hadde god flyt, var fengande og alle i bandet viste at dei hadde god kontroll over instrumenta sine.

Det siste dei spelte var songen All of me. Der var det solo med fløyte og gitar. Dei hadde  flott bruk av dynamikk og det var ein rein fornøyelse å høyre på.

Alt i alt var dei kjempeflinke. Det virka som om dei hadde spelt saman mykje lengre enn ei veke. Dei hadde stålkontroll over det dei gjorde og dei fortjente all jubel og applaus dei fikk. Volda skule har nokon dyktige musikarar.

Volda skulekorps avslutta konserten med tre innslag arrangert av Nils Olav Johansen.

Det første innslaget var Heartbreak Hotel, som Nils Olav meinte at aldri hadde blitt spelt av korps før.  Melodien ble spelt av tuba, og sidan tubaen lagar så djup lyd, måtte han ha mikrofonen oppi tubaen. Det var gitarsolo av Nils Olav, Saksofon solo av Peter og trombone solo av Emil.

Det neste innslaget var Chopcho Sallad. Stykket starta rolig og økte i tempo. Arrangementet var skikkelig fengande, og vi fikk høyre to soloar på klarinett. Dei som hadde solo var Halvdan og Terry.

Det siste innslaget som avslutta heile konserten var stykket Sørsame, som var melodien frå ein sørsamisk joik.  Arrangementet var utruleg fengande og det var eit glimrande samspel mellom korpset. Vi fikk høre ein klarinett solo frå Sander. Noko som eg også la merke til, var trommeslageren Elias, som hadde stålkontroll og satt å triksa med trommestikka under framføringa.

Dirigenten hadde god energi og kjempe kontroll over korpset under heile konserten. Var veldig tydeleg i måten ho dirigerte. Lars Evensen Sagstuen som hadde ansvar for perkusjonsgruppa hadde god kontroll og hjelpte gruppa si med og følgje notane under nokon av stykka dei framførte, der kor rytmen var litt vanskeleg.

Alt i alt var dette ein oppleving utan like. Volda Skulekorps var kjempeflinke. Dei haldt fokus, dei hadde kontroll over instrumenta, dei leste notar og dei hadde kontakt med dirigenten og spelte nokon fantastiske innslag. Drilljentene hadde nokon flotte arrangement som fikk alle til å smile. Elevbandet hadde nokon uforgløymelige innslag som du kunne forventa av band som har spilt saman i meir enn i ei veke og aspirantane var utruleg dyktige og har ein stor framtid innanfor korps.

Til slutt fikk eg eit kort ord med dirigent Ingvild Haram, som var stolt over elevane og prestasjonane dei hadde vist under konserten. Hun sa at hun ikkje noken gang hadde dirigert ein så bra konsert med så unge folk.