Eli er...

.. en merkelig person, noe jeg er ganske stolt av, for det tilsier at det er mindre sjanse for å finne noen som er merkelig som vet det, slik som meg, enn det er å finne noen som er merkelig, men som ser på seg selv som en normal person. Jeg sier ikke at jeg ikke er normal, det ville vært en løgn, for jeg er ganske normal, men kanskje pittelitt mer merkelig enn normal. 
Et eksempel hører jeg dere rope i det fjerne! Vel, lørdag den 14. mai brukte jeg store deler av kvelden til å se på komedieshow. Det er jo ikke noe merkelig, kanskje litt mer trist at jeg sitter en lørdagskveld alene på rommet mitt i mørket og ser på en komiker som snakker om alt mellom himmel og jord. Det merkelige er vel heller det at jeg iløpet av de fem timene jeg så disse showene, så hadde jeg konstant latterkrampe. For de som kjenner meg, så vet de fleste at latterkrampene mine er ikke bare et par minutter med latter, for så å dø ut i en flau stillhet, neida, jeg ler til jeg har tårer i øynene, har vondt i magen og får hodepine. De som kjenner meg kjenner i tillegg til den merkelige latteren min. Siden jeg har mange naboer her i studentblokka, som ikke kjenner meg, så hørtes latteranfallene mine kanskje mer ut som om Porse blokk A, ble invadert av hekser med metalldetektorer. 


Dersom det ikke er merkelig nok i seg selv, har jeg også brukt en liten halvtime på å tegne etter en dinosaur jeg fant på internett og malt den i lystige farger og snakket for den samtidig som jeg malte den. Et eksempel på det jeg sa vil dere kanskje ha, noe dere skal få. Jeg malte en blomst i munnen på dinosauren og satt å sa for meg selv, " Jeg er en liten dinosæwr som hopper rundt i gresset og spiser blåmster, men mamma sier jeg ikke får spise andre enn de lystige som vokser midt i parken", deretter gikk jeg rett over til en linje fra filmen Bambi av Disney " Du kan kalle meg en blomst visst du vil det." Ellers satt jeg bare å lagde dinosaurlyder samtidig som jeg prøvde å gjenskape ansiktsuttrykket til dinosauren jeg tegnet etter i mitt eget ansikt.


Nå lurer dere sikkert fælt på hvordan dinosauren jeg tegnet så ut, så her kommer et bilde.

Ansiktsuttrykket mitt derimot skal jeg spare dere for. 
Jeg håper dere, ja du der som leser dette innlegget har det superdupert og er like lykkelig som den blomstspisene dinosauren.

Er du merkelig slik som meg? Gjør du slike rare ting?