Hmm..

Nå har jeg tatt quizen på Start.no, om "hva er din mentale alder" 4 ganger.
Ikke sammenhengende da selvsagt. Jeg har tatt den med litt under et halvt år mellom hver gang.
Men uansett, får jeg svaret at jeg, som snart er 22 år gammel, er 16 år.

16, hva i svarte?
Jeg vet at jeg er barnslig, eller ihvertfall enkelte ganger, men hadde nå trodd at jeg hadde vokst litt iløpet av 2 år.
Å quizene på Start.no er jo litt så som så, men den quizen ligger på topplisten, og er den testen som er blitt tatt flest ganger.
Venner av meg har fått svar som tilsvarer deres alder. Og enkelte har blitt 10 - 30 år gamlere. Men jeg kan ikke huske å ha sett noen bli yngre. Untatt meg da.

Men 30 år eldre, er vel kanskje litt verre enn fire år yngre?
Så da er kanskje ikke 16 år så ille?

Har du tatt den testen?
Hva fikk du?

Noen bilder fra Tyrkia..

Kattepus fotspor på asfalten utenfor Aya Sofia

Kunst på samtidskunst utstillingen på Bienalen
Et kunstverk i metall fra et av universitetene vi var på.
Trebenk utenfor et av universitetene
Vi måtte jo nesten ha med oss Tore på Spore!

Aya Sofia i mørket
Gatemusikanter
Var det ikke vakkert der vi var?
Tatt fra Galata Tower, og dere som kjenner meg vet at jeg har høydeskrekk og at det var derfor jeg ikke tok disse bildene selv.

Galata Tower
Utsikt fra under broen

Efes (hjerte) ble mye øl i Tyrkia, billig øl!Den lille sultne kattepusen som fulgte etter oss da vi var ved "lille Aya Sofia"
Mmm, Tyrkisk te!
En park utenfor den Blå moske

Rett over gata fra der vi bodde.
Kåre reddet oss fra å kjede oss ihjel på flyet.
Lysekronen på hotellet vårt
Magnus på flyet.

Jeg savner Tyrkia.
Begynner å bli litt lei av å sitte i Volda.
Vil komme meg bort litt.
Om ikke for flere uker, i såfall for noen dager, eller kanskje bare noen timer.

Borte, alene, uten mål, uten mening...

Jeg som før hadde bilder i hodet, bilder som måtte ned på papir eller lerret. Bilder jeg måtte få frem med enkle mindler. Har det ikke lengre. Bilder har blitt til ord, og jeg er fanget. Fanget i noe jeg selv har valgt. Valgte å satse på bilder. Satse på noe jeg følte jeg kunne. Det er ikke slik lengre. Jeg har ingen ting igjen. Det som før var bilder fra mitt hode. Har blitt erstattet med bilder som allerede er. Som finnes. Som er gamlere enn meg. Bildene mine er borte. Bare bokstaver og ord igjen. Ingen bilder. Ikke noe jeg føler jeg kan. Bare ord som betyr noe for meg, som former setninger i mitt hode.

Alt jeg før kunne si var mitt, alt jeg kunne se på som jeg hadde skapt, er borte. En prolog, en innledning, et vers, en setning, ett ord, ingenting. Det jeg før kunne si at jeg var best til, er nå flere mil unna. Hva nå? Skal ordene fortære meg, slik som bildene har gjort? Skal de svinne hen så snart jeg snur meg?
Eller kanskje dette er meg. Den jeg virkelig er. Det jeg er ment for å gjøre. Er dette mitt kall?, eller blir det en fallgruve, slik som mine bilder. Et hull i bakken jeg for alltid blir sittende fast i. Mitt hull i bakken, det alt jeg kan forsvinner. Et hull i bakken, langt unna alt.

Bildene har svunnet hen. Ord er alt jeg sitter igjen med. Skal ordene nå fortære meg? Skal de ta bildenes plass til jeg til slutt mister de også. Til jeg finner noe annet som fortærer meg på nytt. Til hver minste lille tanke, følelse forsvinner, og alt som er igjen, er en ufullstendig person. En uten noe å holde fast ved. Et menneske uten mål. En person uten mening. Noen som bare er, noen som finnes, men som ikke betyr noe.

Alt ender. Alt forsvinner en gang. Noen ganger et bilde, andre ganger et ord. Til alt er borte, til du står der naken uten noe. Oppspist og sliten etter endeløs leting, etter noe som betyr noe. Fortært av det du trodde du kunne. Fortært av besettelsen selv. Fortært av bilder, fortært av ord. Fortært.

Borte, alene, uten mål, uten mening.

Jeg er så merkelig for tiden..

Endten er jeg i supergodt humør. Ler og smiler av absolutt ingenting. Av og til blir jeg så irritert og sint at jeg får vondt i hodet. Og er jeg ikke i supergodt humør eller irritert, sitter jeg og griner.

Etter at jeg kom hjem fra skolen i går, slappet jeg av og så Peter pan, nydelig film, ikke tegneserien altså, den med mennesker. Å jeg begynte å grine. Ikke mye, men litt.
Så gikk jeg å la meg og sov i et par timer, for jeg hadde litt vondt i hodet, og da er søvn det eneste som hjelper.
Så enda en film etter at jeg sto opp, 200- årsmannen. Jeg kan virkelig ikke forklare. Av alle nydelige filmer jeg har sett, havner nok denne på toppen. Så fantastisk, så trist, glad, morsom, spesiell og vakker på samme tid. Jeg har aldri grått og ledd så mye på en gang før.
Jeg grein så mye at jeg nok en gang fikk vondt i hodet, og da jeg la meg for å skrive i dagboken min, så fortsatte jeg bare å grine.

Jeg pleier generelt å være i godt humør. Men er skjelden sint eller irritert, og jeg griner nesten aldri!
Så hva er det som feiler meg?
Har du noen gang hatt det slik?

kosekveld..

Det var en helt vanlig fridag. Den første fridagen på lenge. En dag jeg kunne sove så lenge jeg bare ville. Men ble det slik? Ikke akkurat. Jeg sov til jeg var uthvilt, og da ville jeg ikke sove mer.
Klokken halv 6 gikk jeg til Eurospar. Handlet det jeg skulle ha, og gikk i slow motion bort til Turi og Magnus. Selv om jeg bevegde meg som en snegle langs veien, kom jeg uansett frem før klokken 6. Jeg kan ikke det å komme for sent! Der ble det utvalg av film. Turi sa at 1408 var småskummel, men lovte at det var ingen barn med, ingen skumle mennesker, kun spøkelser og merkelige ting som rommet gjorde.
Pizzaen ble stekt, og den var himmelsk. Vi ble mette, så mette at det var vondt. Jeg for min del kom til å angre meg senere på kvelden allikevel, så jeg spiste med fornøyelse, og nøt det så lenge jeg klarte.
Turi løy, filmen var skikkelig skummel. Alt hun sa, som ikke var med, var med i filmen. Jeg skulle lest at det var en Stephen King film, før jeg sa ja.
Etter hysterisk latter, biting i leppa og gjemming under teppet. Så ble filmen endelig ferdig. Jeg har ikke , IKKE planer om å se den igjen!.
Vi avsluttet kvelden med å se Terkel i Knipe, slik at jeg fikk ledd litt, smilt litt og ikke trengte å tenke på alle de skumle tingene når jeg skulle sove.

Slike kvelder, er høydepunktet med tilværelsen i Volda.
Turi og Magnus er awsome!

gamle bilder..

Et bilde jeg tok i 2007

Har sett igjennom en del bilder jeg hadde liggende på harddisken min. En del rævva bilder, en del morsomme bilder jeg hadde glemt og et par jeg har sett på en gang for mye, og begynner å bli møkklei av.

Broren min på jobb, en sommer for et par år siden.
Broren min og meg er et radarpar når vi jobber sammen.


Tok nye russebilder, siden de mamma og pappa har hengende på veggen, er mildt sagt helt forferdelige. Meg som sliten russ, midt i russetiden.
Brosjan uten skrift på bremmen på lua si, altså før russetiden startet.


Russefrakken til brosjan.
Mitt arbeid, skulle brukt maling, da han vaska den i russetiden og han måtte tegne opp motivet på nytt.

Det var noen gamle bilder jeg fant.

Lenge siden du så over gamle bilder?
Funnet mye morsomt?