Jeg vil sove!

Du vet du har kommet tilbake til internatet og studentlivet. Når du skal på skolen klokka kvart over 8. Er sliten etter en lang dag, og alt du vil er å sove. Men de i tredje etasje har allsang til Rybak, og du hører det, selv om vinduet er igjen og du ligger med puta over hodet.

Da starter vi igjen

Da var det skolestart igjen. Tusenvis av spente studenter samlet i kantina på BK. Noen gamle, noen nye, veteraner, lærere og utenlandsstudenter. Jeg både gruer og gleder meg til ett nytt år. Gruer meg mest, for jeg skal lære så mye nytt. Samt at jeg skal gå musikk, skrive noter, arrangering, hørelære, spille piano. Og ingen av de tingene kan jeg fra før. Men håper at jeg får god hjelp og undervisning. Og at vennene mine som skal gå musikk sammen med meg, vil hjelpe meg om jeg ikke skjønner det. For ellers, må jeg bytte til trearbeid eller leire. Noe jeg kan, men ikke er så stor fan av.

Jeg vet ikke om jeg gruer meg, eller om det er noe som feiler meg. Kanskje begge deler? Men jeg våknet i dag med magesmerter. Kanskje jeg har spist noe jeg ikke tåler? Jeg aner ikke, men håper de gir seg til jeg skal opp på skolen.

Så, nå er det ikke lenge til fulle studenter bråker på altanen. Til brannalarmen går på Heltne. Til lisensmannen kommer luskende, for å se om du har en tv du ikke har betalt lisens på. Til folk ringer på telefonen, å spørr om å få snakke med noen som ikke en gang bor i gangen din. Til folk banker i veggen for at du bråker. Eller spikrer opp bilder til langt på natt. Høres kanskje ikke så koselig ut. Men det er litt godt å høre at folk begynner å dukke opp. At det blir liv på internatet igjen. Godt, på en merkelig måte.

Sommerferien, som aldri ble noen ferie

Etter 6 uker med jobbing. Nesten en og en halv uke med vannkopper, og noen dager fri. Skal jeg reise herfra. Bort fra øya mi, mamma mat og nyvaskede klær. Jeg kommer nok til å savne det. Pappa sa i dag at han var litt lei seg over at jeg skulle reise. Han kunne trengt arbeidskraften nede på fiskekjøpet. En som kan alt fra å heise, lese av vekt, pakke fisk, merke kasser, skrive ut lapper, skrive og sende seddler, samt følgebrev og trille paller. Han som jobber sammen med pappa kan kun å lese av vekten, og er for nærvøs, til at han klarer å heise. Pappa har prøvd å lære han med datasystemet, men det virker ikke. Så pappa blir litt hjelpesløs fremover. Siden han må mer eller mindre gjøre alt selv. Jeg liker ikke å reise fra pappa midt i krabbesesongen. Det er ikke så alt for lenge siden han ble hentet med sykehellikopteret. Han blir stresset, urolig og sliter seg ut med all jobbingen. Men det er vanskelig å planlegge skole og jobb samtidig. Ihvertfall når det er 14 timers reise mellom de to plassene.

Men i morgen reiser jeg ihvertfall. Skal være i tr.heim en dag. Også reiser jeg til Molde dagen etter. Gleder meg til å møte folk igjen. Blir for stille og litt for asosialt for meg utpå øya mi, om jeg er her lenge i strekk. To måneder er ganske lenge, så det blir godt å komme seg litt vekk. Tilbake til sivilisasjonen. Der butikken er lengre oppe enn til 4. Der jeg kan gå en tur på byen i helgene, eller bare dra på shopping. Ingen slike muligheter her.

I tillegg er det bare 10 dager til jeg skal i barnedåp, noe jeg gleder meg masse til. Samt 12 dager til bursdagen min. Blir bare 21 da, så er ikke så mye å feire. Jeg kan liksom ikke gjøre noe mer, fordi om jeg bir 21. Men håper på at det blir en liten feiring. Endten før eller etter bursdagen min.