Sommerferien, som aldri ble noen ferie

Etter 6 uker med jobbing. Nesten en og en halv uke med vannkopper, og noen dager fri. Skal jeg reise herfra. Bort fra øya mi, mamma mat og nyvaskede klær. Jeg kommer nok til å savne det. Pappa sa i dag at han var litt lei seg over at jeg skulle reise. Han kunne trengt arbeidskraften nede på fiskekjøpet. En som kan alt fra å heise, lese av vekt, pakke fisk, merke kasser, skrive ut lapper, skrive og sende seddler, samt følgebrev og trille paller. Han som jobber sammen med pappa kan kun å lese av vekten, og er for nærvøs, til at han klarer å heise. Pappa har prøvd å lære han med datasystemet, men det virker ikke. Så pappa blir litt hjelpesløs fremover. Siden han må mer eller mindre gjøre alt selv. Jeg liker ikke å reise fra pappa midt i krabbesesongen. Det er ikke så alt for lenge siden han ble hentet med sykehellikopteret. Han blir stresset, urolig og sliter seg ut med all jobbingen. Men det er vanskelig å planlegge skole og jobb samtidig. Ihvertfall når det er 14 timers reise mellom de to plassene.

Men i morgen reiser jeg ihvertfall. Skal være i tr.heim en dag. Også reiser jeg til Molde dagen etter. Gleder meg til å møte folk igjen. Blir for stille og litt for asosialt for meg utpå øya mi, om jeg er her lenge i strekk. To måneder er ganske lenge, så det blir godt å komme seg litt vekk. Tilbake til sivilisasjonen. Der butikken er lengre oppe enn til 4. Der jeg kan gå en tur på byen i helgene, eller bare dra på shopping. Ingen slike muligheter her.

I tillegg er det bare 10 dager til jeg skal i barnedåp, noe jeg gleder meg masse til. Samt 12 dager til bursdagen min. Blir bare 21 da, så er ikke så mye å feire. Jeg kan liksom ikke gjøre noe mer, fordi om jeg bir 21. Men håper på at det blir en liten feiring. Endten før eller etter bursdagen min.