Dette var den verste bussturen jeg har vært på, i hele mitt liv.
Startet med å sitte på klappsete, i en ubehagelig stilling i over 1 time. Jeg satt på feil side og jeg satt feil vei, så uansett hvordan jeg vridde meg, så fikk jeg vondt i ræva. I tillegg ble jeg veldig kvalm. Så skiftet jeg buss. Den var bedre å sitte i ,men var fortsatt kvalm, så jeg satte meg til for å sove. Sovne gjorde jeg også. Som en stein i over en halv time i strekk. Så ankom vi Volda. Jeg reiste meg like før bussen stoppet, slik de aller fleste gjør. Jeg ville komme meg fortest mulig hjem. For regnet høljet ned utenfor. Sto med foten oppå kanten, litt på skrå. Så bråbremset sjåføren, slik at foten gled ned fra kanten og ned i midtgangen. Det kunne sikkert ha gått bra, men jeg fikk hele kroppsvekten og vekten av ryggsekken oppå foten. Det kom et smell og en knaselyd, som var så høy. At jeg hørte det igjennom den høye musikken jeg hadde på ørene. Og folk hadde det tydeligvis travelt. Så jeg måtte forte meg å hinke av bussen. Så nå sitter jeg her, med sammenbitte tenner og tårer i øynene, henslengt i en stol, med støttebandasje på foten. Å gruer meg til å gå til skolen i morgen. Om foten er så vond som nå, vurderer jeg heller lege, enn skole.
Men jeg fikk møte besteveninna mi da, som jeg er så glad i <3 så forstuet fot, var vel verdt klemmene og latteren.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar