Som Rubix kube, eller kanskje vanskeligere?

I morgen, den 5. Januar. Starter stresset igjen.
Nå som jeg nesten er restaurert og reparert etter eksamensperioden. Så kommer neste semester krypende. Binder meg på hender og føtter, og heiser meg ned i en brønn. Der skal jeg være, frem til sommerferien.
Har en følelse av at dette semesteret, blir enda verre enn det forrige. At det første semesteret er bare for at vi skulle få en liten følelse av høgskolenivået, før de stenger oss inne og spiser oss til frokost. Har en ekkel følelse i magen, om at dette semesteret blir vanskelig. Som Rubix kube, eller kanskje vanskeligere?.. Jeg gruer meg til i morgen.

Imens sitter jeg her, spiser meg kvalm på mandariner og lurer på hvordan jeg skal komme meg opp og på skolen til klokken 9 i morgen. Siden døgnrytmen enda ikke har kommet seg helt på plass, og jeg godt klarer å sove til både 1 og 2 på dagen.