Jeg er litt merkelig...

En plakat jeg tegnet i bursdagsgave til ei i klassen.

Jeg er litt merkelig. Jeg tror kanskje jeg drives av latter, smil eller folk generelt. Jeg er egentlig supersjenert, men å oppholde meg 5 dager på et lite bygg sammen med 40 personer og gjøre en vits av meg selv ved å danse halling, det går helt fint.

Men det som er merkeligst med hele greia, er at jeg kan føle meg alene selv om jeg sitter omringet av masse folk. Tror kanskje hjernen min bare kobler ut av og til, mest for å gjøre meg irritert.

Men ja, det var lenge siden jeg blogga nå. Så her er kortversonen av livet mitt for tiden.

- Jeg har vært på skolen

Sliter med ganske masse av det vi skal gjøre, men håper å komme i mål med greie karakterer.

- Jeg sover og spiser og går på do, som normale personer.

- Jeg har vært på et par fester.

- Jeg har blitt drita og det var digg.

- Jeg har vært 5 dager på Voss og lært om folkemusikk sammen med den herlige klassen min.

- Jeg har hatt besøk av besteveninna mi og prinsessa hennes.

Så i bunn og grunn har jeg det ganske så bra. Bortsett fra en måned med nakkevondt, hodepine og neseblod. Men det er jeg heldigvis ferdig med.

I Voss hadde vi Stev konkurranse, jeg og min gruppe kom på 2. plass, som egentlig var å vinne, siden læreren min (som vant) er musiker og låtskriver. Dette er teksten jeg skrev på stevet.

I mørke netter, når alt er borte.

Når stjerner flyr gjennom alt det sorte.

I nattemørket så er hun gjemt.

Å når solen kommer, blir hun atter glemt.

Vant en CD med folkemusikk, men tror det var mer tortur fra dommernes side enn noe annet.. For det var nesten grusomt å høre på.